Dag-Rune sin bloggstad

* Fjellpapegøyen i New Zealand - fremmelig, sosial og artig skapning . Ikke mat papegøyen! Aleine, eller sammen med annen informasjon, er dette noe av det viktigste man skal vite om Kea , fjellpapegøyen som bare finnes i New Zealand. Grunnen er enkel: Dette er en nysgjerrig og sosial papegøye, og når den fores med relativt høyenergi mat som vi mennesker er blitt så flinke til å lage - og spise, så er problemet at den blir veldig sosial. Med vekt og størrelse som en ettåring, og med samme forsiktige omgang med ting og tang i nærmiljøet, kan resulatet bli plagsomt. Den har nebb og klør som er i stand til å røske vindusviskere, felgbeskyttere og pyntelister av biler, noe de som er mest vant til mennesker kan finne på å gjøre med biler som er parkert.  I år opplevde jeg den på en parkeringsplass i Fiordland, over Milford Sound nær The Chasm. Nysgjerrig og ikke rent lite tiggende, humpet den rundt bilene og gnagde planterester av campingbilene, og studerte menneskene interessert, men reser...

Ikke så rent lite når det kommer til antagelig verdens mest sære nasjonalsymbol. Kiwi er et ord med en masse betydninger, og ikke bare kiwifrukten som er bæret til kiwitreet. New Zealanderne kaller seg selv det, og omtaler landet som kiwi-land.Opphavet er Kiwi -fuglen, som bare finnes i New Zealand. Den er den siste resten av det som opprinnelig var kjempestrutsen Moa. Kiwi er også det uformelle navnet til valutaen New Zealand Dollar. Kiwi-designet går igjen overalt, sammen med sølvbregna (nasjonalplanten) og maori-symbolene for verden (sirkelen) og New Zealand (kroken, som gudene fisket New Zealand opp av havet med). Kiwi FM er en lokalradiokjede, og merket for kiwi-produkter som er produsert og/eller designet i New Zealand. The Kiwis er oppnavnet på det nasjonale rugbylaget All Blacks, rugby er nasjonalidretten her nede. Spillerne ser ut som noe man har grovteljet ut av to meter hardtre i kvadrat rundt en meter dyp, med bare en røff ide av hvordan "Homo Sapiens Sapiens" ska...

* Tui-en er en pyntesyk kjempekolibri med et oppheng i morsomme lyder. Tenk deg en dørklokke som går ding-dong, etterfulgt av noen som blåser på toppen av en flaske og ender i panfløyte, som slår over i en god gammel modemlyd, som avsluttes med et innslag fra tiurleik og noe som minner om en forkjølt kråke - eller det jeg antar ville være lyden av en søye i klimakteriet. Lyden kommer fra en pyntet fjørball i et tre i nærheten, og Tui -en har introdusert seg. En snodighet av de sjeldne, og også navnet på et helt ordinært, men bælmbart, kiwi-øl (hallo, det er Heineken på brun flaske - hva annet enn ordinært kan det være?).  Det viser seg også at Tui-en er ekstremt nysgjerrig, og får kick av lyder. Jeg oppdager det fordi det krever litt å få tatt bilde av den. I starten. Når de oppdager at jeg ikke tar livet av dem, men har noe som klikker interessant, samler de seg i treet og kikker og, vel, lager lyder. Deretter følger flokken meg fra tre til tre, inntil det kommer en annen fotograferen...

* På randen av Fiordland, New Zealand - Te Anau Lake. Jeg er sørvest på sørøya i New Zealand, og har funnet meg tilrett Te Anau , en liten, trivelig by ved siden av en regulert innsjø og med Fiordland-fjellene rundt det hele. Her er så hyggelig at jeg har forlenget oppholdet med en ekstra dag. Fiordland ble av forfatteren Douglas Adams beskrevet som et landskap som får deg til å bryte ut i spontan applaus. Og for en norsking, som er født og oppvokst i de norske fjordene? Vel, det er som å se noen titalls millioner år tilbake i tid, til hvordan norske fjell så ut i starten, før de ble slitt ned av vær, klima og isbreeer. Fjellene i New Zealand er yngre, rundt ti millioner år gamle, og er derfor mindre slitte.*) Det er så lett å glemme hvor lang og fantastisk det norske fjordlandskapet er, og hvor variert fjellheimen i bakkant er. Fjordene langs kysten her i New Zealand er et kort stykke av landet, resten av New Zealand er preget av bukter og øyer, og nesten fullstendig fravær av hva vi ...

* På randen av Fiordland, New Zealand - Te Anau Lake. Jeg er sørvest på sørøya i New Zealand, og har funnet meg tilrett Te Anau , en liten, trivelig by ved siden av en regulert innsjø og med Fiordland-fjellene rundt det hele. Her er så hyggelig at jeg har forlenget oppholdet med en ekstra dag. Fiordland ble av forfatteren Douglas Adams beskrevet som et landskap som får deg til å bryte ut i spontan applaus. Og for en norsking, som er født og oppvokst i de norske fjordene? Vel, det er som å se noen titalls millioner år tilbake i tid, til hvordan norske fjell så ut i starten, før de ble slitt ned av vær, klima og isbreeer. Fjellene i New Zealand er yngre, rundt ti millioner år gamle, og er derfor mindre slitte.*) Det er så lett å glemme hvor lang og fantastisk det norske fjordlandskapet er, og hvor variert fjellheimen i bakkant er. Fjordene langs kysten her i New Zealand er et kort stykke av landet, resten av New Zealand er preget av bukter og øyer, og nesten fullstendig fravær av hva vi ...