Dag-Rune sin bloggstad

ALDRI LEI: Denne utsikten. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) Av og til krever tidene og livet å sette seg i et ovalt rør påmontert vinger, ror, hjul og jetmotorer for en flyreise. Og få slike reiser er mer givende og utfordrende enn den interkontinentale, om det nå er en tretimers til Istanbul eller en tjuetimers fra New York til Sydney. Noen hundre turer Personlig har det blitt noen slike turer over årene. Antallet har nok kommet godt inn på de tresiffrete tallene. En effekt er at jeg av og til synes den korte sekstimeren fra Skandinavia til New York er i korteste laget. Man får knapt nok kommet i tralten før det er på tide å lande igjen. Det å fly fra Oslo til Arlanda og Kastrup er tross alt ikke mer pes enn å ta toget til Sandefjord. VIDERE: Av og til er det godt å reise videre. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) For man legger seg til vaner og ritualer når man flyr endel. Man skal balansere komfort og det å komme fram i noenlunde funsjonell stand med hensyn til flybesetning og...

BEST OM KVELDEN: Et yrende folkeliv rundt den internasjonalt viktige  Shwedagon Pagoda  i Yangon. OPPDATERING: Regimet i Myanmar beskyldes for systematiske overgrep mot Rohinya-minoriteten nord i landet, og har skjerpet inn tonen mot presseorganisasjoner i landet. Inntil dette er løst, vil jeg ikke anbefale noen å støtte regimet gjennom å reise til landet som turister eller for å starte nye forretninger. Det er med tungt hjerte at jeg trekker anbefalingen av å reise til landet inntil videre. I september 2016 skriver DN at  Myanmar er Asias nye vekstkomet. Jeg kan vanskelig si noe annet enn at det ikke er så rart. Et av verdens vakreste land med en nyfiken og endringsvillig befolkning er mitt inntrykk, etter at jeg besøkte Yangon i fjor høst. UNGDOMMEN I DAG: Fra et kjøpesenter i Yangon. Det går i moderne smarttelefoner fra Samsung, Xiaomi og Oppo et år etter at konkurransen i telenettet åpnet. Hvordan utviklingen er? Det minner litt om å høre gresset gro,...

BERGINGEN: Nettbrett og trådløs nett gjør det enklere å være ute i rimelig tid på flyplassen. Her er Samsung Galaxy Tab 7.7 og Note. Jeg var en av de som oftest hadde ekstremt kort tid mellom avgang hjemmefra til avgang fly. Flyplasser var groteskt kjedelig, og ventetiden der var dypest sett bortkastet. Og jeg er ikke så veldig glad i å kjede meg eller føle at jeg kaster bort tida. Med årene har dette endret seg takket være pc/nettbrett og trådløs nett. Nå dukker jeg gjerne opp der et par timer før avgang og alt som går gæernt er bare kjedelig og irriterende, ikke neglebitende stressende. Unngå drittselskaper og -sekker Det betyr ikke at alt er supert, men så lenge man unngår Ryan Air og har lavest mulig forventninger til til reiser med Norwegian Air går det på et vis. Sjølsagt har vi etter London-bombingene i junli 2004 fått komplekse sikkerhetstiltak, flere av dem med tvilsom effekt ut over å berolige veike folkevalgte og fylle lommene til leverendører av kontrollmat...

IKKE HELT I RO: Første halvår 2013 vært moderat i antall turer, men omfattende i geografisk spredning. Det tegnet til å bli en planlagt Oslo-sommer, med jobbing og litt kattevakting på fritida. Det var planen. Fire måneder på reisestipend utenlands i fjor høst og fram til februar skulle kompenseres med at jeg ikke tok noen sommerferie i år. Fett nok. Rett nok litt borti skogen, siden jeg jobbet hele tiden - blant annet med min første bok . Boka. Den første. Mi. Men det er snodig hvordan man kan få litt sjømannslengting når venner, familie og kjente begynner å poste bildene sine fra ferdene ut av landet - eller ut av landet. Jeg må si at jeg aldri egentlig har tenkt særlig ut på hvordan føttene deres så ut ovenfra før Facebook gjorde det til en egen fotosjanger. Bare sarkasmer å få Nok om det, ei venninne minte meg om at jeg egentlig ikke hadde noe å klage over, et faktum også en kompis påpekte i helga som var. Dersom jeg skriver noe i retning "...du er heldig ...

På vei hjemover til Norge igjen tar jeg en liten stopp i Filippinene, i hovedstaden Manila. Jeg har valgt meg et hotell i  Binondo,   s om er verdens eldste kinakvartal, etablert i 1594. Hotel Ramada er spiller nytt, og er et typisk symbol på hva som skjer i Filippinene. Det er en kraftig vekst med mye forandringer, som en følge av at landet er blitt målet for tjenesteutsetting fra land som India og Kina. Arbeidskraft og levekostnader er lave, og den viktige elektroniske infrastrukturen er moderne. Men biltrafikken er håpløs, med lite koordinert kollektivtransport, null utslippskontroll og privatbiler har status som suksess-symbol. Valgene for å komme seg rundt involverer også disse hestedrosjene trekt av ponnier. Det er varianter av denne over hele Asia, slik er den Filippinske varianten av Tuk-tuk-en. Som familietransport kan den brukes kreativt. Og ungene i Manila er som unger overalt ellers, ser de et fotoapparat skal det smiles. En valp tar hundevakta over drikkevare...

På vei hjemover til Norge igjen tar jeg en liten stopp i Filippinene, i hovedstaden Manila. Jeg har valgt meg et hotell i  Binondo,   s om er verdens eldste kinakvartal, etablert i 1594. Hotel Ramada er spiller nytt, og er et typisk symbol på hva som skjer i Filippinene. Det er en kraftig vekst med mye forandringer, som en følge av at landet er blitt målet for tjenesteutsetting fra land som India og Kina. Arbeidskraft og levekostnader er lave, og den viktige elektroniske infrastrukturen er moderne. Men biltrafikken er håpløs, med lite koordinert kollektivtransport, null utslippskontroll og privatbiler har status som suksess-symbol. Valgene for å komme seg rundt involverer også disse hestedrosjene trekt av ponnier. Det er varianter av denne over hele Asia, slik er den Filippinske varianten av Tuk-tuk-en. Som familietransport kan den brukes kreativt. Og ungene i Manila er som unger overalt ellers, ser de et fotoapparat skal det smiles. En valp tar hundevakta over drikkevare...

MANGFOLDET: Kveldsbildet gir et hint av Bangkok. ...my old friend, I come to visit you again... Temmelig fritt etter Simon and Garfunkel der, men det er en åpenbar  likhet. Det er få steder som er så enkel å komme til - og reise videre fra - enn Bangkok i Thailand. Selv har jeg brukt byen flere ganger tidligere som nav for reiser videre, både til resten av sentral og Øst-Asia, og til Stillehavet og Oseania. Og det er ikke til å komme forbi at det er en loddrett hyggelig by å besøke. Thaiene er blant de tre hyggeligste folka jeg har møtt (de to andre er Khmerer og Kiwier), og Bangkok er en pulserende fargerik dypt medrivende malstrøm av farger, folk, smak og lukter. Akklimatisering Jeg legger gjerne inn en overnatting eller to her for å akklimatisere meg og redusere jetlaggen når jeg skifter 10-12 tidssoner i en reise.  Dette er også strengt tatt startpunktet for selve reiseprosjektet, men det skal ei drøy ukes "sidesprang" til før jeg drar videre til det ordinære prosjektm...

NESTE STOPP ANTARKTIS: ...etter Stewart Island. En av de viktige fergesambandene er mellom Bluff og Stewart Island på Sørøya. Bluff er havneby for Invercargill, en by som er en heldig kombo av skotsk landsby og nordamerikansk prærieby. Etter å ha vokst opp i et fergefylke, og født i et annet, så er ikke fergetrafikken i New Zealand all verden, som  denne oversikten viser.  Men for noen samband. Det store er mellom Wellington, hovedstaden på Nordøya, og Picton nord på Sørøya over Cook-stredet. Siden jeg farter inn via Auckland på Nordøya men skal ha base i Christchurch på Sørøya, blir det sørover med bil eller tog. Sist gang reiste jeg med en Interislander-ferge, det største fergeselskapet. Imidlertid har jeg fått høre mye skryt av utfordreren Bluebridge, og har valgt dem denne gangen. Er jeg heldig og får meg en frihelg i løpet av oppholdet, skal jeg også se om jeg rekker å ta det andre store fergesambandet mellom Bluff utenfor Invercargill sør på Sørøya over til Stewart Islan...

NESTE STOPP ANTARKTIS: ...etter Stewart Island. En av de viktige fergesambandene er mellom Bluff og Stewart Island på Sørøya. Bluff er havneby for Invercargill, en by som er en heldig kombo av skotsk landsby og nordamerikansk prærieby. Etter å ha vokst opp i et fergefylke, og født i et annet, så er ikke fergetrafikken i New Zealand all verden, som  denne oversikten viser.  Men for noen samband. Det store er mellom Wellington, hovedstaden på Nordøya, og Picton nord på Sørøya over Cook-stredet. Siden jeg farter inn via Auckland på Nordøya men skal ha base i Christchurch på Sørøya, blir det sørover med bil eller tog. Sist gang reiste jeg med en Interislander-ferge, det største fergeselskapet. Imidlertid har jeg fått høre mye skryt av utfordreren Bluebridge, og har valgt dem denne gangen. Er jeg heldig og får meg en frihelg i løpet av oppholdet, skal jeg også se om jeg rekker å ta det andre store fergesambandet mellom Bluff utenfor Invercargill sør på Sørøya over til Stewart Islan...

KOMPAKT TIL HVERDAGS: En kompakt bag som rommer det meste for å jobbe eller for å vandre - Think Tank Change Up er sannsynligvis den mest allsidige bag'en jeg har prøvd for slike formål: Kamera, backup, notisblokk, diktafon, Tab med tilbehør, mellommåltidsknekkebrød - og fortsatt plass til overs. For eksempel til et magebelte med hemper som er skjult inne i bagen ... Jeg har vært inne på at jeg allerede har sikret meg en riktigere fotoryggsekk til formålet. Den har ankommet, og så langt ser den ut til å fylle rollen. Eller; jeg vil klare å fylle den, men med litt ekstra plass å fylle. Maksimal pakking Når det kommer til utstyr som skal med., å blir det maksimal pakking, siden jeg må dekke alle jobb-behov for fire måneder, og kanskje rekker en frihelg innimellom. Så her blir både 300 mm og 10,5 mm med, samt objektivene i mellom, telekonverter, filtere og blits og alt det der. En liten bakgrunn for valgene som må tas, er denne gjennomgangen av hvordan  Choosing Lenses: When to Use Wh...

MANGFOLDSLANDET: Det er ikke bare den varierte naturen, men også kulturen som fascinerer med landet der sør. Dette bildet er tatt nær Bay of Plenty nord for Auckland på Nordøya. Typisk nok er det i en avis i New Zealand den gamle opprøreren  Billy Bragg  får en omtale. Nå er han på vei med å bruke sitt eget nettsted som base for salg av ei ny plate. Det er i protest mot plateselskapene som han mer eller mindre mener hindrer annet enn mainstream musikk i å komme ut. Bortsett fra at det er godt skrevet, er det et interessant apropos til ukas annonsering fra små plateselskaper og deres håpløst gammeldagse respons til strømmetjenester her i Norge. Nettstedet jeg henter det fra, er forøvrig en av mine daglige nyhetssteder , og har vært det i mange år. Det skyldes ikke bare at det er fra New Zealand og verdt å følge, men også fordi artiklene er velskrevne og følger britisk pressetradisjon. For en anglofil som meg er det et kvalitetsstempel.

KULTURLANDET: Skal prøve å få med flere sider av kulturen i New Zealadn på neste tur, Dette er fra det nasjonale minnesmerket Waitangi , der den store nasjonale samarbeidsavtalen  mellom europeere og maorier , og dermed også grunnlagsdokumentet for New Zealand, ble underskrevet i 1840. Selv om det er å bli flinkere i jobb som er hovedanliggende med høstens reiseprosjekt, blir det nok rom for  litt fritid. Siden jeg allerede har turistet av meg det grøvste av landet der sør, vil kultur spille en større rolle i denne omgangen. For eksempel har kiwi-landet en anstendig  rockescene. Og sannelig har ikke den første Hobbiten -filmen premiere om lag samtidig med at jeg ankommer. Forskjellen er at min reise ikke er "Inexpected", for å si det forsiktig.

KULTURLANDET: Skal prøve å få med flere sider av kulturen i New Zealadn på neste tur, Dette er fra det nasjonale minnesmerket Waitangi , der den store nasjonale samarbeidsavtalen  mellom europeere og maorier , og dermed også grunnlagsdokumentet for New Zealand, ble underskrevet i 1840. Selv om det er å bli flinkere i jobb som er hovedanliggende med høstens reiseprosjekt, blir det nok rom for  litt fritid. Siden jeg allerede har turistet av meg det grøvste av landet der sør, vil kultur spille en større rolle i denne omgangen. For eksempel har kiwi-landet en anstendig  rockescene. Og sannelig har ikke den første Hobbiten -filmen premiere om lag samtidig med at jeg ankommer. Forskjellen er at min reise ikke er "Inexpected", for å si det forsiktig.

VENTE LITT TIL: Vurderte å dra tilbake til Siem Reap, men gir det et par år til. Han her traff jeg der i fjor. Den frustrerte frosken ville han bytte med kameraet mitt. Reisen halve kloden rundt går sin skjeve gang i planlegginga. Siden jeg ikke mangler jobb om dagen, og ellers setter av tid til å feire en bror som endelig er blitt sivilisert ingeniør, skjer det hele innimellom alt annet. Jeg rakk også en svipptur til Rognan for å se lillesøskenbarnets nye påbygde hus og Pater Familias nye kårleilighet. Tid er også grunnen til at jeg ramler innom Hanoi i oktober. Av andre grunner enn selve reisestipendet har jeg en reise til Bangkok i oktober og en retur fra Tokyo. Tiden mellom går over de dagene jeg har visum til NZ. Jeg måtte derfor legge inn noen dager for å komme ut av denne knipen. Etter å ha vurdert en tur tilbake til Siem Reap og Angkor Wat der jeg var i fjor, eller Laos og Luang Prabang nordafor, fant jeg ut at det var på tide å se Vietnam. Dette landet har gitt vårt kongeri...

VENTE LITT TIL: Vurderte å dra tilbake til Siem Reap, men gir det et par år til. Han her traff jeg der i fjor. Den frustrerte frosken ville han bytte med kameraet mitt. Reisen halve kloden rundt går sin skjeve gang i planlegginga. Siden jeg ikke mangler jobb om dagen, og ellers setter av tid til å feire en bror som endelig er blitt sivilisert ingeniør, skjer det hele innimellom alt annet. Jeg rakk også en svipptur til Rognan for å se lillesøskenbarnets nye påbygde hus og Pater Familias nye kårleilighet. Tid er også grunnen til at jeg ramler innom Hanoi i oktober. Av andre grunner enn selve reisestipendet har jeg en reise til Bangkok i oktober og en retur fra Tokyo. Tiden mellom går over de dagene jeg har visum til NZ. Jeg måtte derfor legge inn noen dager for å komme ut av denne knipen. Etter å ha vurdert en tur tilbake til Siem Reap og Angkor Wat der jeg var i fjor, eller Laos og Luang Prabang nordafor, fant jeg ut at det var på tide å se Vietnam. Dette landet har gitt vårt kongeri...

Det er et styr uten like å forberede en stipendfinansiert reise på moderat budsjett men med maksimale planer. Oppsiden er at for meg er både reisen og ankomststed målet med å ferdes. Men motivasjonen er i orden. For eksempel denne her. Jeg kan jo heller ikke gjøre det enkelt for meg. Gjennom et par av de andre mange lykketreff her i livet, har jeg klart å komme meg på rimeligste vis til Bangkok, og via et annet kommer jeg meg på rimeligste vis fra Tokyo. Utfordringen er å sjonglere visa-tiden jeg har i New Zealand med hvilke andre mål underveis som kan støtte prosjektet - direkte eller indirekte. Det er ikke bare enkelt. Jeg mener, jeg har hele Asia og halve Stillehavet å velge i. Det er seriøse mengder, eeeh, vann sjølsagt, men også en del land. Puha! Inntil alt blir klarere, tune in ved høve - her kommer jeg plutselig tilbake med oppdateringer. Sitatet er hentet fra Mahatma Gandhi og publisert  her.