Dag-Rune sin bloggstad

Etter et første besøk i 2009, prøvde jeg å bo noen uker i Dunedin i 2012. Det ga mersmak, og jeg oppholdt meg noen nye uker der nå i januar. Dunedin er en av de eldste europeiske bosetningene i New Zealand, og ligger inne i en lang bukt med Otago-halvøya på den ene siden og selve regionen Otago på innsida. Det eldste universitetet i landet ligger der, og sier noe om hvorfor Sørøya var det næringsmessige og finansielle tyngdepunktet i dominionen. I tillegg til en naturlig, trygg havn, var det enkelt å komme inn i innlandet til gruvedrift og andre naturressurser i innlandet. Stil og ro Det moderne Dunedin har et gammelt sentrum i nord og en nyere på leiret nede i sørvest. Bygningene er denne vidunderlige blandingen av moderne bygg og settler-bygg, samt noen vidunderlige viktorianske bygg. Sammensetningen av 30 000  studenter og 128 000 fastboende gjør byen sammenlignbar med Trondheim, med unntak av bedre vær. Også en by som preges av kunst og kultur og rikt...

SOLOPPGANG: Fra selkolonien inn mot fjellene bak Kaikoura - Stillehavet speiler seg blått i himmelhvelvet. Det er ikke til å unngå at man av og til blir veldig minnet om at New Zealand satser på turismen. Fordelen er når turistindustrien forsvinner i all den skal vise fram. Jeg var et par dager i  Kaikoura,  et par timers kjøring nord for Christchurch. Jeg husket stedet som et litt ubehjelpelig sted med gode intensjoner første gang jeg var her, for elleve år siden. GULTRYNESKARV: En australskarv gjør sitt aftentoalett i bukta innenfor selkonlonien i Kaikoura.   De har fått orden på tingene. Kaikoura er et lite senter med de viktigste sentrumsfunksjonene, og lange strekk til begge sider langs Riksvei 1 med hoteller, moteller og B&B avløst av restauranter, butikker og attraksjoner. Utsikt og attraksjoner Nordover er det flater og fjell som vinterstid får snø nok til vinteridrett. Sørover har man en svingete kystvei med utsikt til et fantastisk stykke Stillehavsstrekk me...

SOLOPPGANG: Fra selkolonien inn mot fjellene bak Kaikoura - Stillehavet speiler seg blått i himmelhvelvet. Det er ikke til å unngå at man av og til blir veldig minnet om at New Zealand satser på turismen. Fordelen er når turistindustrien forsvinner i all den skal vise fram. Jeg var et par dager i  Kaikoura,  et par timers kjøring nord for Christchurch. Jeg husket stedet som et litt ubehjelpelig sted med gode intensjoner første gang jeg var her, for elleve år siden. GULTRYNESKARV: En australskarv gjør sitt aftentoalett i bukta innenfor selkonlonien i Kaikoura.   De har fått orden på tingene. Kaikoura er et lite senter med de viktigste sentrumsfunksjonene, og lange strekk til begge sider langs Riksvei 1 med hoteller, moteller og B&B avløst av restauranter, butikker og attraksjoner. Utsikt og attraksjoner Nordover er det flater og fjell som vinterstid får snø nok til vinteridrett. Sørover har man en svingete kystvei med utsikt til et fantastisk stykke Stillehavsstrekk me...

PELSKOS: En Kekeno-unge, en new zealandsk pelssel nyter å klø seg med egen hale. Jeg har kjørt et strekk av verden som er noe av det fineste, oppsiktsvekkende og ville veistrekkene i verden. Den startet i Nelson i Tasman-bukta her på Sørøya i New Zealand, og tok meg gjennom noen sørlige naturreservat og skogkledde dalfører ut til Westport. Dalførene minner mye om Vestlandsdaler, slik man ser helt i nord, på grensen til Trøndelagsfylkene, og nord i uttrøndelag og helgeland. STORSLÅTT: Himmel, fjell og kulturlandskap kan ta pusten fra en - dette er helt nord i fjellene nord for Westport. Fra Westport kjørte jeg sørover til Greymouth, eller Gråhavnene - satt i rett belysning settes jeg tilbake til den dryge, litt triste slutten på Lord of the Rings-trilogien av filmer. VÅRFLOR: De gule blomstene vokser i store mengder sammen med skogen i bakkelandskapet. Når ikke Kystriksveien, bedre enn Highway 1 Det er i korthet en interessant variant av Highway 1 fra Santa Barbara til San Francisco...

PELSKOS: En Kekeno-unge, en new zealandsk pelssel nyter å klø seg med egen hale. Jeg har kjørt et strekk av verden som er noe av det fineste, oppsiktsvekkende og ville veistrekkene i verden. Den startet i Nelson i Tasman-bukta her på Sørøya i New Zealand, og tok meg gjennom noen sørlige naturreservat og skogkledde dalfører ut til Westport. Dalførene minner mye om Vestlandsdaler, slik man ser helt i nord, på grensen til Trøndelagsfylkene, og nord i uttrøndelag og helgeland. STORSLÅTT: Himmel, fjell og kulturlandskap kan ta pusten fra en - dette er helt nord i fjellene nord for Westport. Fra Westport kjørte jeg sørover til Greymouth, eller Gråhavnene - satt i rett belysning settes jeg tilbake til den dryge, litt triste slutten på Lord of the Rings-trilogien av filmer. VÅRFLOR: De gule blomstene vokser i store mengder sammen med skogen i bakkelandskapet. Når ikke Kystriksveien, bedre enn Highway 1 Det er i korthet en interessant variant av Highway 1 fra Santa Barbara til San Francisco...