Dag-Rune sin bloggstad

Et nattog betyr naturlig nok at det er begrenset hvor mye foto man kan ta, men fra tussmørket til gryning til soloppgang var det øyeblikk med interessant lys. I sekstiden om morgenen var vi på Ngaoundal jernbanestasjon, som våknet med et yrende liv av av og pålastinger, og salg av ymse slag. Spesialiteten i denne delen av Kamerun er en type mørk, tyntflytende honning, som selges av damer som har vanlige plastgjenbruksflasker i ei korg på hodet. Vi observerer også en blanding av tradisjonsklær og moderne klær. Spesielt noen av de unge damene var veldig trendy kledd. SYNLIGHET: I otta skal man ikke undervurdere behovet for å være synlig. SALG: Allehånde varer, som vann, honning, mat, sandaler og ting jeg ikke aner hva var selges til de som er på toget, og de som hadde gått av. NYTT OG TRADISJONELT: Moderne kledd, men hodet er lagerplass. GAMMALT OG NYTT: Salg av honning ikledd lokale klær. Mens noe last er for tung å bære på hodet, mens man er "dressed to ki...

I februar 2015 var jeg på en studiereise i Kamerun. Reisen foregikk delvis sammen med en gruppe i regi av misjonssambandets faste reisebyrå Ravinala, og delvis på egen hånd sammen ei tante og tre slektninger. Eli hadde gjort en stor innsats i flere omganger som jordmor, sjukepleier og misjonær flere steder i Kamerun gjennom nesten 20 år. I en serie postinger på Facebook har jeg publisert reisebrev med foto fra turen. Disse fotografiene republiseres her, men nå åpen og med ny tekst.  Vi startet i hovedstaden i Republikken Kamerun. Vi var i Yaoundé én  overnattin og én overnatting før vi tok nattoget nordover til Nguandere. Kameruns største by er imidlertid den kommersielle hovedstaden Douala, som er en havneby nærmere Guinea-bukta. Douala er eldre og så rotete som en gammal by planlagt av franskmenn bare kan bli.  Den største forskjellen jeg opplevde er likevel flyplassene: Yaounde har en etter måten nyere flyplass tilpasset moderne krav. Douala flypl...

Blogging i gammel tid ble gjort med furtharken - som hadde sin toppbruk i 1200-1300 (Wikimedia Commons - sist endreet av Tipiac , lisensiert CCA-SA3U) Morer meg med et seminar på Blindern om hvordan blogging var slik blogging ble gjort i middelalderen. Perler som at runer ble ristet når det var uformelt, ikke varige meldinger eller dokumentasjon for evigheten som gjaldt. Her er alt fra skryt om seksuelle eventyr mann og kvinne, eller en kostelig en om menn og menn i mellom fra Korskirken i Oslo. Kilder er sånn som fantes under fire gårder som brant i 1955 fant man 600 runeobjekter. Prof. Terje Spurkland bruker selv eksempelet om at "jeg elsker (..) kvinnen så høyt at ilden kjennes meg kold" som eksempel på at lyrikken kunne være høy. Likheten er at den tids skille var mellom det formelle og uformelle - to språk, norrønt og latin, to former, det formelle og uformelle, to skriftmåter - kniv på tre eller bein mot fjørpenn mot pergament. "Og man tar ikke og slakter en kalv f...