Dag-Rune sin bloggstad

VEL ANVENDT OMVEI: Fra nedkjøringen til Christchurch fra Arthurs Pass. Etter noen uke med vel anvendt omvei, er jeg endelig på pass i Christchurch. Dette var byen jeg så for første gang for fjorten år siden og falt fullstendig for. Siden da har byen blitt rammet av to nokså kraftige jordskjelv, og denne glede seg/grue seg-kjensla blir sterkere etterhvert som jeg nærmer byen sørvestfra. For dere som har vært i Christchurch, også sammen med meg, så er meldingen: Det ser ikke så ille ut. Den som kaller det en "krigssone", har ikke vært i en krigsrammet by. MEN veiene er vaskebrett, omkjøringene er mange og komplekse, køene er uforståelige og oppbyggingen har knapt nok startet siden oppryddingen fortsatt ikke er ferdig. Det som er påbegynt, ser lovende ut. Men mer om det seinere. Klovnerier på veien Jeg har brukt ettermiddagen til å kjøre fra Greymouth på vestkysten via kjente Arthurs Pass. Der stoppet jeg for å underholdes av  Kea-ene  og vandre litt i unge fjell og se drinkmiks...

VEL ANVENDT OMVEI: Fra nedkjøringen til Christchurch fra Arthurs Pass. Etter noen uke med vel anvendt omvei, er jeg endelig på pass i Christchurch. Dette var byen jeg så for første gang for fjorten år siden og falt fullstendig for. Siden da har byen blitt rammet av to nokså kraftige jordskjelv, og denne glede seg/grue seg-kjensla blir sterkere etterhvert som jeg nærmer byen sørvestfra. For dere som har vært i Christchurch, også sammen med meg, så er meldingen: Det ser ikke så ille ut. Den som kaller det en "krigssone", har ikke vært i en krigsrammet by. MEN veiene er vaskebrett, omkjøringene er mange og komplekse, køene er uforståelige og oppbyggingen har knapt nok startet siden oppryddingen fortsatt ikke er ferdig. Det som er påbegynt, ser lovende ut. Men mer om det seinere. Klovnerier på veien Jeg har brukt ettermiddagen til å kjøre fra Greymouth på vestkysten via kjente Arthurs Pass. Der stoppet jeg for å underholdes av  Kea-ene  og vandre litt i unge fjell og se drinkmiks...