Dag-Rune sin bloggstad

TILTREKKENDE FOR FOLK: En solnedgang lyser opp himmelhvelvet over en østvendt sandstrand mot Stillehavet, nord for Christchurch. Denne måneden er det litt snakk i mediene om at New Zealands befolkning passerte det " magiske" tallet 4,444,444 . Oppstyret minner litt om hva som skjedde når Norge formelt passerte fem millioner innbyggere i vår, langt foran skjema. Det er mye av den samme skrekkblandete fryden som preger debatten her. Stolthet og glede over veksten i et rikt land med høy velstand, liberalt demokrati og fungerende velferdsstat. Den er kombinert med frykten for hva som skjer med boligpriser (som stiger, raskt, i de tettest befolkete delene av landet), velferdsstat med aldrende befolkning (helt uten et oljefinansiert pensjonsfond) og presset og endringene som følger av økt immigrasjon. Innvandringsdebatt med likhetstrekk Det siste er som i Norge preget av at man veit man trenger innvandringen for å drive og drifte samfunnet, men samtidig at det vil føre endringe...

TILTREKKENDE FOR FOLK: En solnedgang lyser opp himmelhvelvet over en østvendt sandstrand mot Stillehavet, nord for Christchurch. Denne måneden er det litt snakk i mediene om at New Zealands befolkning passerte det " magiske" tallet 4,444,444 . Oppstyret minner litt om hva som skjedde når Norge formelt passerte fem millioner innbyggere i vår, langt foran skjema. Det er mye av den samme skrekkblandete fryden som preger debatten her. Stolthet og glede over veksten i et rikt land med høy velstand, liberalt demokrati og fungerende velferdsstat. Den er kombinert med frykten for hva som skjer med boligpriser (som stiger, raskt, i de tettest befolkete delene av landet), velferdsstat med aldrende befolkning (helt uten et oljefinansiert pensjonsfond) og presset og endringene som følger av økt immigrasjon. Innvandringsdebatt med likhetstrekk Det siste er som i Norge preget av at man veit man trenger innvandringen for å drive og drifte samfunnet, men samtidig at det vil føre endringe...

VEL ANVENDT OMVEI: Fra nedkjøringen til Christchurch fra Arthurs Pass. Etter noen uke med vel anvendt omvei, er jeg endelig på pass i Christchurch. Dette var byen jeg så for første gang for fjorten år siden og falt fullstendig for. Siden da har byen blitt rammet av to nokså kraftige jordskjelv, og denne glede seg/grue seg-kjensla blir sterkere etterhvert som jeg nærmer byen sørvestfra. For dere som har vært i Christchurch, også sammen med meg, så er meldingen: Det ser ikke så ille ut. Den som kaller det en "krigssone", har ikke vært i en krigsrammet by. MEN veiene er vaskebrett, omkjøringene er mange og komplekse, køene er uforståelige og oppbyggingen har knapt nok startet siden oppryddingen fortsatt ikke er ferdig. Det som er påbegynt, ser lovende ut. Men mer om det seinere. Klovnerier på veien Jeg har brukt ettermiddagen til å kjøre fra Greymouth på vestkysten via kjente Arthurs Pass. Der stoppet jeg for å underholdes av  Kea-ene  og vandre litt i unge fjell og se drinkmiks...

VEL ANVENDT OMVEI: Fra nedkjøringen til Christchurch fra Arthurs Pass. Etter noen uke med vel anvendt omvei, er jeg endelig på pass i Christchurch. Dette var byen jeg så for første gang for fjorten år siden og falt fullstendig for. Siden da har byen blitt rammet av to nokså kraftige jordskjelv, og denne glede seg/grue seg-kjensla blir sterkere etterhvert som jeg nærmer byen sørvestfra. For dere som har vært i Christchurch, også sammen med meg, så er meldingen: Det ser ikke så ille ut. Den som kaller det en "krigssone", har ikke vært i en krigsrammet by. MEN veiene er vaskebrett, omkjøringene er mange og komplekse, køene er uforståelige og oppbyggingen har knapt nok startet siden oppryddingen fortsatt ikke er ferdig. Det som er påbegynt, ser lovende ut. Men mer om det seinere. Klovnerier på veien Jeg har brukt ettermiddagen til å kjøre fra Greymouth på vestkysten via kjente Arthurs Pass. Der stoppet jeg for å underholdes av  Kea-ene  og vandre litt i unge fjell og se drinkmiks...

NESTE STOPP ANTARKTIS: ...etter Stewart Island. En av de viktige fergesambandene er mellom Bluff og Stewart Island på Sørøya. Bluff er havneby for Invercargill, en by som er en heldig kombo av skotsk landsby og nordamerikansk prærieby. Etter å ha vokst opp i et fergefylke, og født i et annet, så er ikke fergetrafikken i New Zealand all verden, som  denne oversikten viser.  Men for noen samband. Det store er mellom Wellington, hovedstaden på Nordøya, og Picton nord på Sørøya over Cook-stredet. Siden jeg farter inn via Auckland på Nordøya men skal ha base i Christchurch på Sørøya, blir det sørover med bil eller tog. Sist gang reiste jeg med en Interislander-ferge, det største fergeselskapet. Imidlertid har jeg fått høre mye skryt av utfordreren Bluebridge, og har valgt dem denne gangen. Er jeg heldig og får meg en frihelg i løpet av oppholdet, skal jeg også se om jeg rekker å ta det andre store fergesambandet mellom Bluff utenfor Invercargill sør på Sørøya over til Stewart Islan...

NESTE STOPP ANTARKTIS: ...etter Stewart Island. En av de viktige fergesambandene er mellom Bluff og Stewart Island på Sørøya. Bluff er havneby for Invercargill, en by som er en heldig kombo av skotsk landsby og nordamerikansk prærieby. Etter å ha vokst opp i et fergefylke, og født i et annet, så er ikke fergetrafikken i New Zealand all verden, som  denne oversikten viser.  Men for noen samband. Det store er mellom Wellington, hovedstaden på Nordøya, og Picton nord på Sørøya over Cook-stredet. Siden jeg farter inn via Auckland på Nordøya men skal ha base i Christchurch på Sørøya, blir det sørover med bil eller tog. Sist gang reiste jeg med en Interislander-ferge, det største fergeselskapet. Imidlertid har jeg fått høre mye skryt av utfordreren Bluebridge, og har valgt dem denne gangen. Er jeg heldig og får meg en frihelg i løpet av oppholdet, skal jeg også se om jeg rekker å ta det andre store fergesambandet mellom Bluff utenfor Invercargill sør på Sørøya over til Stewart Islan...

* New Zealand er en fuglefetisj. Og omvendt. I en sak hos NRK.no kan vi lese om en fjær fra en utdødd fugleart som satte salgsrekord med en fjær som ble til 40 000 kroner. Bildet av den utdødde arten minner meg om en slektning kalt "tui" , som jeg møtte i Te Anau i Fiordlands i New Zealand under en studietur i fjor. Nå er det slik at om man reiser til New Zealand, må man like fugler. For det er slike mengder av den at den store engelske forfatteren Douglas Adams trakk opp følgende skille - og likhet - mellom vårt naturfagre kongerike her i nord og kiwi-øya der sør: "If you took the whole of Norway, scrunched it up a bit, shook out all the moose and reindeer, hurled it ten thousand miles round the world and filled it with birds then you’d be wasting your time, because it looks very much as if someone has already done it." Det å ha en øy for seg sjøl har ikke bare vært av det gode. Flere av de unike artene, både de som er dødd ut og de som fortsatt er trua, har f...

* Fjellpapegøyen i New Zealand - fremmelig, sosial og artig skapning . Ikke mat papegøyen! Aleine, eller sammen med annen informasjon, er dette noe av det viktigste man skal vite om Kea , fjellpapegøyen som bare finnes i New Zealand. Grunnen er enkel: Dette er en nysgjerrig og sosial papegøye, og når den fores med relativt høyenergi mat som vi mennesker er blitt så flinke til å lage - og spise, så er problemet at den blir veldig sosial. Med vekt og størrelse som en ettåring, og med samme forsiktige omgang med ting og tang i nærmiljøet, kan resulatet bli plagsomt. Den har nebb og klør som er i stand til å røske vindusviskere, felgbeskyttere og pyntelister av biler, noe de som er mest vant til mennesker kan finne på å gjøre med biler som er parkert.  I år opplevde jeg den på en parkeringsplass i Fiordland, over Milford Sound nær The Chasm. Nysgjerrig og ikke rent lite tiggende, humpet den rundt bilene og gnagde planterester av campingbilene, og studerte menneskene interessert, men reser...

Ikke så rent lite når det kommer til antagelig verdens mest sære nasjonalsymbol. Kiwi er et ord med en masse betydninger, og ikke bare kiwifrukten som er bæret til kiwitreet. New Zealanderne kaller seg selv det, og omtaler landet som kiwi-land.Opphavet er Kiwi -fuglen, som bare finnes i New Zealand. Den er den siste resten av det som opprinnelig var kjempestrutsen Moa. Kiwi er også det uformelle navnet til valutaen New Zealand Dollar. Kiwi-designet går igjen overalt, sammen med sølvbregna (nasjonalplanten) og maori-symbolene for verden (sirkelen) og New Zealand (kroken, som gudene fisket New Zealand opp av havet med). Kiwi FM er en lokalradiokjede, og merket for kiwi-produkter som er produsert og/eller designet i New Zealand. The Kiwis er oppnavnet på det nasjonale rugbylaget All Blacks, rugby er nasjonalidretten her nede. Spillerne ser ut som noe man har grovteljet ut av to meter hardtre i kvadrat rundt en meter dyp, med bare en røff ide av hvordan "Homo Sapiens Sapiens" ska...

* Tui-en er en pyntesyk kjempekolibri med et oppheng i morsomme lyder. Tenk deg en dørklokke som går ding-dong, etterfulgt av noen som blåser på toppen av en flaske og ender i panfløyte, som slår over i en god gammel modemlyd, som avsluttes med et innslag fra tiurleik og noe som minner om en forkjølt kråke - eller det jeg antar ville være lyden av en søye i klimakteriet. Lyden kommer fra en pyntet fjørball i et tre i nærheten, og Tui -en har introdusert seg. En snodighet av de sjeldne, og også navnet på et helt ordinært, men bælmbart, kiwi-øl (hallo, det er Heineken på brun flaske - hva annet enn ordinært kan det være?).  Det viser seg også at Tui-en er ekstremt nysgjerrig, og får kick av lyder. Jeg oppdager det fordi det krever litt å få tatt bilde av den. I starten. Når de oppdager at jeg ikke tar livet av dem, men har noe som klikker interessant, samler de seg i treet og kikker og, vel, lager lyder. Deretter følger flokken meg fra tre til tre, inntil det kommer en annen fotograferen...