Dag-Rune sin bloggstad

I den lille landsbyen Gadjiwan nær grensa til Nigeria opplevde jeg landsbytradisjoner og omstilling på nært hold. Første besøk var til den lokale landsbysjefen, lamidoen. Deretter den lokale mullaen og et sjeldent besøk inne i hans gemakker for å møte eldstefrua hans. Deretter gikk det slag i slag med marked, barn, omvisning i omlandet og besøk hos lokale myndigheter og sikkerhetsstyrker. LAMIDOEN: Besøk hos den lokale lamidoen, landsbyhøvdingen. Forholdsvis ung, utdannet agronom, og veldig opptatt av å vise fram hvordan modernitet og tradisjon fungerer. Fascinerende, flott fyr. INNE I BESØKSHYTTA: En annen gruppe norskinger var innom, med felles avfotografering og gaveutveksling. Lamidoen har en enorm satelittantenne, tv og pc tilgjengelig. FARVEL: Tepper var gavene hver gruppe fikk. Vi ser den ene til venstre i bildet, her utenfor inngangen til Lamidoens kvarterer. I bakgrunnen ser vi mullaen i landsbyen, men der var det fotoforbud. MULLAENS KVARTER: Et kjapt

Veier er nødvendige saker for mennesket, om det nå er fysiske eller digitale. Behovet for samkvem og utveksling har drevet oss fra hominidene tråkket ut av dagens Tanzania for noen millioner år siden. Som vestlending har jeg også hatt rikelig mulighet for å utforske forskjellige veistandarder, sjøl om de fleste norske veier er gode sett i forhold til veier jeg har kjørt på i de fleste andre verdensdeler. I enkelte afrikanske land er imidlertid veistandarden ofte en blanding  av forferdelig kombinert med det absolutt horrible. Greit nok, i Republikken Sør-Sudan er det ikke bare regntid som vasker ut veiene. Det hjelper at borgerkrigene stadig ødelegger så mye at det er andre ting som må prioriteres å bygges opp. Bølgeveien Det meste av veiløpene i Kamerun er heller skagre greier, der selv fastdekke ikke innebærer høl som ikke blir tettet eller gruset. Men en tur vestover mot grensen til Nigeria avdekket noe av det aller verste jeg har opplevd, og opplevelsen varer: Det er ikke

Noen foto fra helsearbeid i Ngaundere. Hospitalet er bygd av NMS og USEM, som begge har misjonsstasjoner like ved. Nå er det bak murer som dessverre er lukket det meste av døgnet på grunn av sikkerhetssituasjonen i Nigeria Aktiviteten er etterhvert overført mest til lokale krefter, selv om mye av grunnbevilgningene er basert på donasjoner og bidrag fra misjonsselskapene. Egenandel er imidlertid mer vanlig enn ikke, noe som innebærer at pleien over tid nok ikke er like langvarig som ønsket. Akuttjenesten ytes etter mer grunnleggende hjelpeprinsipper: Liv skal reddes, først og fremst. Litt statistikk: Hospitalet har seks enetasjesbygg på størrelse med hesteskobygget i starten av serien. I tillegg er det et toetasjes bygg med kirurgi og operasjonssaler. Ngaundere har en befolkning på 152 700, men hospitalet er også sentralsjukehus for Adamawa-regionen, der også Gadjiwan ligger. Hele regionen har 884 289 innbyggere (tall fra 2005). Det tar opp til åtte timer på elendige veier å k

Vi fikk møte den lokale fylkeshøvdingen i Ngaundere to ganger. En moderne mann, som åpenbart balanserer sterke tradisjoner tilknyttet fulani-folket og islam, mot den moderne tiden med en i navnet flerparti-republikk og behovet for et lokalsamfunn som trenger handel og turisme sårt. Sikkerhetssituasjonen i sentral/vest-afrika rammer hans folk hardt. THE MAN:  His highness Lamido Mohamed Hayatou Issa in ceremonial robes. Småkonger Lamidoene er en blanding mellom høvdinger og konger etter norrøn tradisjon, men ikke konger etter en europeisk tradisjon. Forskjellen er at i Norden i vikingtid og tiden før det så ble landet ledet av valgte høvdinger (valgt blant stormenn på tinget), mens det i krigstid ble valgt konger med utvidet makt så lenge stridene pågikk. Dette er blant annet grunnen til det norske heimevernet, leidangen, kunne stoppe en eks-konge som invaderte landet i 1030. Etter gjeldende norsk rett var kongenes makt midlertidige, og når tinget hadde avsatt en konge og u