Dag-Rune sin bloggstad

* Johnny Cash, Public domain fra Link-arkivene, 1969. Kjørende nordover mot Christchurch, rotet jeg meg inn i radiodekningsområdet for en lokaradio i Oamaru og Timaru-området, begge to hyggelige byer med rikelig motellplasser og lokale ting å se, gjøre og shoppe. Etter noe tid ble jeg vár hva de kjørte for opplegg - en type "hva er best av to låter"-konkurranse. Jeg har tidligere sagt noe om humoren, men jeg holdt på å kjøre av veien når jeg oppdaget hva som var greia: relasjonene mellom låt navnene . Slik ble Cry wolf med A-ha satt opp mot Mony mony med Billy Idol, Sweet Home Alabama satt opp mot No Surrender, og sjølsagt, Ring of Fire med Cash'ern satt opp mot Ice, ice, baby med Vanilla Ice...ok, det er musikknerding og absurd humor, men god underholdning - og god radio, ikke minst. Vinteren som var over for fire uker siden, har forøvrig tatt en krampetrekning denne uka, og temperaturene vipper ned rundt null og det regner en del. Noe som ikke er helt bra, her jeg kom r

* Fjellpapegøyen i New Zealand - fremmelig, sosial og artig skapning . Ikke mat papegøyen! Aleine, eller sammen med annen informasjon, er dette noe av det viktigste man skal vite om Kea , fjellpapegøyen som bare finnes i New Zealand. Grunnen er enkel: Dette er en nysgjerrig og sosial papegøye, og når den fores med relativt høyenergi mat som vi mennesker er blitt så flinke til å lage - og spise, så er problemet at den blir veldig sosial. Med vekt og størrelse som en ettåring, og med samme forsiktige omgang med ting og tang i nærmiljøet, kan resulatet bli plagsomt. Den har nebb og klør som er i stand til å røske vindusviskere, felgbeskyttere og pyntelister av biler, noe de som er mest vant til mennesker kan finne på å gjøre med biler som er parkert.  I år opplevde jeg den på en parkeringsplass i Fiordland, over Milford Sound nær The Chasm. Nysgjerrig og ikke rent lite tiggende, humpet den rundt bilene og gnagde planterester av campingbilene, og studerte menneskene interessert, men reser

Ikke så rent lite når det kommer til antagelig verdens mest sære nasjonalsymbol. Kiwi er et ord med en masse betydninger, og ikke bare kiwifrukten som er bæret til kiwitreet. New Zealanderne kaller seg selv det, og omtaler landet som kiwi-land.Opphavet er Kiwi -fuglen, som bare finnes i New Zealand. Den er den siste resten av det som opprinnelig var kjempestrutsen Moa. Kiwi er også det uformelle navnet til valutaen New Zealand Dollar. Kiwi-designet går igjen overalt, sammen med sølvbregna (nasjonalplanten) og maori-symbolene for verden (sirkelen) og New Zealand (kroken, som gudene fisket New Zealand opp av havet med). Kiwi FM er en lokalradiokjede, og merket for kiwi-produkter som er produsert og/eller designet i New Zealand. The Kiwis er oppnavnet på det nasjonale rugbylaget All Blacks, rugby er nasjonalidretten her nede. Spillerne ser ut som noe man har grovteljet ut av to meter hardtre i kvadrat rundt en meter dyp, med bare en røff ide av hvordan "Homo Sapiens Sapiens" ska

* Tui-en er en pyntesyk kjempekolibri med et oppheng i morsomme lyder. Tenk deg en dørklokke som går ding-dong, etterfulgt av noen som blåser på toppen av en flaske og ender i panfløyte, som slår over i en god gammel modemlyd, som avsluttes med et innslag fra tiurleik og noe som minner om en forkjølt kråke - eller det jeg antar ville være lyden av en søye i klimakteriet. Lyden kommer fra en pyntet fjørball i et tre i nærheten, og Tui -en har introdusert seg. En snodighet av de sjeldne, og også navnet på et helt ordinært, men bælmbart, kiwi-øl (hallo, det er Heineken på brun flaske - hva annet enn ordinært kan det være?).  Det viser seg også at Tui-en er ekstremt nysgjerrig, og får kick av lyder. Jeg oppdager det fordi det krever litt å få tatt bilde av den. I starten. Når de oppdager at jeg ikke tar livet av dem, men har noe som klikker interessant, samler de seg i treet og kikker og, vel, lager lyder. Deretter følger flokken meg fra tre til tre, inntil det kommer en annen fotograferen

* På randen av Fiordland, New Zealand - Te Anau Lake. Jeg er sørvest på sørøya i New Zealand, og har funnet meg tilrett Te Anau , en liten, trivelig by ved siden av en regulert innsjø og med Fiordland-fjellene rundt det hele. Her er så hyggelig at jeg har forlenget oppholdet med en ekstra dag. Fiordland ble av forfatteren Douglas Adams beskrevet som et landskap som får deg til å bryte ut i spontan applaus. Og for en norsking, som er født og oppvokst i de norske fjordene? Vel, det er som å se noen titalls millioner år tilbake i tid, til hvordan norske fjell så ut i starten, før de ble slitt ned av vær, klima og isbreeer. Fjellene i New Zealand er yngre, rundt ti millioner år gamle, og er derfor mindre slitte.*) Det er så lett å glemme hvor lang og fantastisk det norske fjordlandskapet er, og hvor variert fjellheimen i bakkant er. Fjordene langs kysten her i New Zealand er et kort stykke av landet, resten av New Zealand er preget av bukter og øyer, og nesten fullstendig fravær av hva vi

* På randen av Fiordland, New Zealand - Te Anau Lake. Jeg er sørvest på sørøya i New Zealand, og har funnet meg tilrett Te Anau , en liten, trivelig by ved siden av en regulert innsjø og med Fiordland-fjellene rundt det hele. Her er så hyggelig at jeg har forlenget oppholdet med en ekstra dag. Fiordland ble av forfatteren Douglas Adams beskrevet som et landskap som får deg til å bryte ut i spontan applaus. Og for en norsking, som er født og oppvokst i de norske fjordene? Vel, det er som å se noen titalls millioner år tilbake i tid, til hvordan norske fjell så ut i starten, før de ble slitt ned av vær, klima og isbreeer. Fjellene i New Zealand er yngre, rundt ti millioner år gamle, og er derfor mindre slitte.*) Det er så lett å glemme hvor lang og fantastisk det norske fjordlandskapet er, og hvor variert fjellheimen i bakkant er. Fjordene langs kysten her i New Zealand er et kort stykke av landet, resten av New Zealand er preget av bukter og øyer, og nesten fullstendig fravær av hva vi

Så nådde jeg endelig Bluff, New Zealand og Stirling Point, og dermed den sørligste byen i New Zealand, og så langt som det er mulig å komme unna Norge og fortsatt være i en sivilisert by. Vel, nesten, siden andre siden av kloden for 46 grader sør, 168 grader øst ligger et sted nord-nordøst for Porto, i Biskaya-bukta utenfor Nantes i Frankrike. Hvilket bare sier noe om hvor heldige kongeriket der heime er: Fælt langt nord, og langt varmere enn breddegradende skulle tilsi - takket være golf-strømmen som er naturen sin måte å si at Nord-Europa er litt digg, liksom. Til gjengjeld er det tendenser til bikkjekaldt her nede i sør, med nattetemperaturer ned i et par grader. Og en frisk bris fra sørpolen fryser all bar hud til en lett gråblek farge. Herrrlig... I likhet med Nordkapp i Norge er strengt tatt ikke Stirling Point, Bluff, det egentlige ekstrempunktet. Det sørligste punktet i New Zealand heter Slope Point, og ligger et par mil østover. Det ligger også i et fuglereservat og er stengt

* Blant de mindre dramatiske bakkene i Dunedin. Helga ble tilbrakt i Dunedin , en overraskende stor by sør i New Zealand. Universitetsby, og en vidunderlig blanding av irsk by lik dem vi finner vest i Republikken (tenk Cork og Gallway) og amerikansk mall-sentersamling (tenk Huff!!!). Og sentrum liggende nederst blant daler og åser  (eller som de kaller denslags i Snåsa: Fjell...). Dette gjør at det er bratte bakker overalt, slik at man føler at uansett hvor man kommer fra, er det motbakke på vei tilbake. Så det minner litt om Bergen, også. Studenter og bakker har ført til at byen har fått en 2001 Darwin Award: Rubbish! . Ellers er det sjarmerende by med et oktagon-formet torg i sentrum. Mot nord ligger en halvøy med en albatross-koloni og en Hoiho-pingvin-koloni. Mot sør er det laange strender og et landskap som også inkludere våtmarker og rester av naturlandskap. Et sted verdt å besøke, og verdt å komme tilbake til. Brukte dagen til å kjøre kystsstripen (kystriksveien, en "scenic

* Reklame for billige flybilletter i Christchurch. Som om Norwegian hadde en kampanje med "Masse billige flybilletter til Bergen. Dit er det ikke mange som faktisk vil dra." Man kan bli litt overrasket av humoren som preger kiwiene. Mest av alt den direkte stilen, kombinert med at de er så hyggelige at man av og til blir frustrert. Den store britiske forfatteren Douglas Adams skrev en gang at om  han møtte en kiwi til den dagen som var gjennomført hyggelig, kom han til å bli voldelig (I "Last Chance to See"). I lokalavisa her i Christchurch torsdag ble det rapportert om en gamling som kjørte bilen rett inn i lokalbanken ved et uhell. De ansatte tilbydde ham te, gjorde unna bankoppdraget han kom for, og kjørte ham hjem etterpå. Lokalavdelingen måtte stenge resten av dagen... Hvor ellers på vår klode skjer sånt? Overskriften i lokalavisa (på trykk) var "Care for a cup of tea, sir?" . Ellers er reklamene direkte (bare se på den som illustrerer dette innlegget

* Der to hav møter hverandre under hissig himmel - Tasmanhavet til venstre, Stillehavet til høgre. Vinner: Fuglelivet i New Zealand. Hva skjer når Tasmanhavet mellom New Zealand og Australia møter verdens største hav, Stillehavet? Man får en kjempekollisjon som effektivt lager et fugleparadis. Inntil mennesket bruker sin teknologi til nesten å ødelegge paradis. Jeg har besøkt Cape Reinga , det nordligste punktet i New Zealand, Far North på Nordøya nord for sanddynestranda som kalles "90 mile beach". Dette er stedet hvor Tasmanhavet møter Stillehavet og lager et gigantisk kaos av et havstykke som hindrer dyr som må svømme eller flyte å passere. Og spesielt rovdyr som rotter, mus og andre pattedyr ble hindret i å nå New Zealand fra kontintentet og øyene i nord. Tasmanhavet danner også en effektiv vannbarriere mot vest-øya (Australia), mens mot Antarktis (norske Dronning Mauds Land) er Stillehavet en barriere i øst. Effekten av denne gigantkollisjonen var et øyrike rundt hovedø

* Stikk innom Oxford on Avon i Christvhurch for et realt måltid, det er bare å følge byelva til brua... Jeg skal ikke nekte for at jeg har en sterk matinteresse. Veldig sterk. Og det å nyte god mat er ikke bare råvare, smak og lukt, men også stemningen rundt. Kanelboller med perlesukker smaker ikke så godt som de gjør i museet Gamle Bergen, hvor interessen for historie ble vekt og aldri er blitt slukket. Røyka laks smaker ikke så godt noe sted som det den gjør i Finnmark, når den er røykt på lyng, slik morfar gjorde det. Men smaken av røykalaks er også lukta av hav og salt og tang og fjæra. Og stemninga fra gode barnesomre hos mormor og morfar i Akkarfjorden på Sørøya i Finnmark, med jamnaldrende søskenbarn. På Sørøya i New Zealand har jeg også et sted som jeg assosierer med erke-kiwismak. Det er The Oxford on Avon , en restaurant som ligger ved en av broene over byelva Avon (punting-on-Avon er en turistaktivitet som tilhører et besøk i Christchurch, en guidet tur på elva i flatbunnet

* Ved ankomst Auckland, utenfor dør 8, selger det god kaffe fra denne gamle airstream-vogna. Må ha! Spesielt etter noen timer på fly... Få steder er kaffe så godt tillaget som i New Zeland (med unntak av Sverige, sjølsagt. Eller kanskje ikke, svenskene lager sterk kaffe, det er ikke alltid det samme som god...bare som regel. Nå er det på tide å svslutte denne parantesen...det skjer her...). Den helt spesielle" må ha" er en Long black , som er en smakfull americano - og det sier noe om forskjellen på nordamerikansk og kiwi-cuisine sånn generelt. I Christchurch på Sørøya, hvor jeg er akkurat nå, opplevde jeg å få long black i tre utgaver. Noe som spinner fantasien min litt opp (hva er en large long black? Hvar lang er en liter kaffe, liksom?). Det viste seg at man kan få mer vann, og evt flere espresso-shots. Man kan lure på om det er verdt å være våken så lenge som seks shots tilsier, men tro meg: Dette er våren i Christchurch. Det er sol, varmt og verdt det!

* Nattmarkedet i Patpong, folkeliv, taxi og tuk-tuk *) Å reise rundt mellom steder verdt å se eller oppleve i sentrum av Bangkok er ikke vanskelig. I tillegg til taxi, er det limousin-taxi, tuk-tuk, rutebuss, innleid buss, til fots - eller metro og BTS Skytrain -systemet. Siden varmen er en utfordring for nordeuropeere i Thailand, er det et poeng at det er fungerende luftkjøling. Mens kaotiske kjøreforhold og altfor mye biler gjør at tid er en utfordring for alle veigående transportmiddel. Og tuk-tuk og fotgjengeri har det felles at man har hjertet i halsen i den ikke akkurat vennlige trafikken. Og det er varmt, i likhet med de fleste ordinære taxiene som ofte kun i teorien har et fungerende luftkjølingsanlegg. Rutebusser er slitne saker her, og leide busser forutsetter at alle skal til samme sted. Noe som i og for seg setter dem på andre plass som reisemiddel. Og leide busser har i likhet med limousin-taxiene fungerende luftkjølingsanlegg. Bangkok har et fungerende banedrevet kollekti

* Novotel er et miljøsertifisert hotell, og slik dekorerer de bølgeblikkgjerdet mot byggeplassen på andre sia av gata. Godt grep. Jeg liker Bangkok. Det er stort, uoversiktlig, kaotisk, men smilende, hyggelig, med god mat og drikke. Det er ikke fordi det er en spesielt ren by, biltrafikken her er forferdelig og det smitter over på fasader, og temperaturen inviterer til at det gror friskt, på godt og ondt. Men, på den andre sida, det er ikke mindre møkkete enn en av mine yndlingsbyer London. Med unntak av temperaturen, sjølsagt. Forskjellen er også at Thaiene springer rundt og vasker og rydder overalt, men det arter seg litt som en Sisyfos-arbeid før man får gjort noe med biltrafikken. Hotellet mitt denne gangen er Hotel Novotel Bangkok On Siam Square , et moderne forretnings- og turisthotell som er dumpet ned i et mer tradisjonelt thai- og turistområde (hvilket minner meg om at jeg må finne tid til å se filmen District 9 ).Dette innebærer nærhet til ekstremt dyre turistkjøpesenter (m

* Bangkok er en nyydelig by døgnet rundt (Foto: Alter, fra WMC, lisensiert CCASA) Det er greit å styre unna de verste turistløypene når man er ute og ser seg rundt, og i Bangkok kan det være en hårfin balansegang. Enten så slåss man seg gjennom turister og innpåslitne selgere rundt en av de titalls stedene man må se . Eller så kan man rote seg inn i de hjerteskjærende slitte områdene av hovedstaden. Denne gangen hadde jeg et hjertesukk hos gutta i resepsjonen til stedet for natta, Thong Ta Resort *, jeg hadde noen timer jeg ikke gadd å gå i kø i varmen før en 15 timer lang flyreise. Og jeg ville ikke gå aleine i de store vestorienterte luksus-kjøpesentrene i sentrum. Noen gode ideer? De sendte meg til Seaconsquare. Dette femte største kjøpesenteret i verden er der asiatene går, og jeg brukte noen timer på å sitte i kafeer, restauranter og vandre rundt og kikke der. Jeg så seks andre europeere, og noen titusen thai-er som obserterte oss bleikrosa som noe litt eksotisk. Med rundt ti (e

I dag gikk fristen for Fiji til å gjeninnføre demokrati og konstitusjon ut, og statsminister og forsvarssjef Bainimarama forklarte at reformene militærkuppene i 2006 0g 2009 skulle føre til ikke var unnagjort.Fiji er en tidligere britisk koloni, i hundre år mellom 1874 og 1970, og er fortsatt er en del av det britiske samveldet. Landet kaller seg en republikk, men herjes av politiske kriser. For øyeblikket er det en teknisk unntakstilstand med militære som styrer, med en viss grad av pressekontroll og restriksjoner på reiser. Fiji suspended from Commonwealth var meldingen fra BBC, noe som tyder på at resten av Samveldet har gått lei. På tide, men det ser også noe om hvilke tålmod man har med øystaten og hvordan de bygger sin stat. Og forskjellen fra en Mugabe og hans sammenbrudd av en stat, så fungerer Fiji. Det er ikke soldater i gatene, i havnene eller til havs. Det er kun moderat kontroll av media (selv om folk er ukomfortabel med å snakke med utenlandske journalister og ikke vil