Dag-Rune sin bloggstad

Sosiale nettverk - blander litt av hvert, av folk og informasjon - og oppfordrer til å finne egen vei (Bilde: Sognsvann, mai 2009, DRZV ) Dean Holmes kommenterer litt om relasjonen mellom LinkedIn og Twitter. Det interessante i denne artikkelen er ikke bare den praktiske innrettingen, og kritikken mot virksomheter som stenger mot de ansattes bruk av sosiale nettverk . Og det er ikke til å unngå at man tenker litt på denne kommentaren hos Sermo om hvordan Wall Street Journal skrenker inn bruken av sosial nettverk for sine journalister. For journalister må dette være noe hårreisende. Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvordan en yrkesgruppe som skal gjennomgå og syntetisere relevant og viktig informasjon for sine lesere - kunder - skal lukke seg inne mot informasjonen som ligger i sosiale nettverk. Eller hvordan man gjør dette bedre ved å ikke ha direkte kommunikasjon med leserne. I mitt verdensbilde er leserne de viktigste kundene en journalist kan ha.  Slik jeg ser det, er all

(Trost, Østre Aker kirke, april 2009) Sosialsesongen har startet, og av alle ting vi prater om er naturligvis bruken av it / pc / mac (sorry, noen trekker fortsatt skillene her) og nå sosiale nettverk viktig. Spesielt Twitter , som er gjeldende prügelknabe for noe nytt og uforståelig som ingen har bruk for, vel? Personlig mener jeg det kom fram et svært godt argument mot å engasjere seg i flere sosiale nettverk: Det kan være en fordel å begrense tiden man bruker foran datamaskinen. Selv jeg ser den. Jeg er imidlertid blant de som har svært stor bruk for twitter . I følge analytikere er jeg også typisk , siden jeg er journalist med it-systemingeniørbakgrunn, og jobber innen it/media/samfunn, hvor twitter er midt i blinken for å få oversikt over og for å hente informasjon.  La meg ta et par eksempler: Jeg skriver en del om produkter og trender innen it. Av og til skjer det noe " alle " vil snakke om, og støynivået blir så høgt at det ikke er mulig å få oversikten gjennom v