Dag-Rune sin bloggstad

* Mange undervurderer de harde sidene med å dra over Atlanteren - Mandalay Bay, Las Vegas. Tidssoner og hele dager som kommer og går uten det faktisk er din skyld har jeg sagt noe om før. Denne gangen tenker jeg å si noe om skillet mellom sommertid og vintertid, som gjør at timer kommer og går uten at du ser det som annet enn plutselige tallskifter på klokka. Her i høst kunne jeg oppleve å reise mellom en sommertid til en vintertid fra New Zealand til Sydney. Nå ligger Sydney i delstaten New South Wales, så da de uka etter skiftet til sommertid, så var det bare å stille klokka igjen. I to dager. For i Brisbane, i delstaten Queensland nord for NSW, har de en annen tidssone enn de andre delstatene langs østkysten av Australia. Argh! En bekjent opplevde nylig sitt lengste døgn noensinne. En reise fra New Zealand til Los Angeles innebar flyging over datolinja, og en dag som varte 44 timer. Min oppleving av det samme innebar fredag den trettende-galore . Godt jeg ikke er tempelridder. Nå

* Så ikke jeg deg i Bilbao her i høst? Om man vil vite hva som er det internasjonalt mest appellerende festlige med et sted, eller hva som gjør dem til shopping-steder, så finnes det gjerne spissformulert i Las Vegas. Her er også muligens grunnen til at Hotell Norway-Norway/The Fiords of Norway ikke er bygd i Las Vegas. Det meste i Las Vegas er hentet fra andre steder - som regel som ideer. Det er fantastisk hva man kan gjør med gips og sement i våre dager for å gjenskape pyramidene, middelalderslott eller verdens kuleste by, New York. Eller, siden jeg denne gangen bodde på Mandalay Bay , fransk kolonidekadense i Indokina. Det er noe tonet ned riktignok, det kan skyldes at eiergruppa bak Mandalay også inkluderer kapitalsterke grupper fra midtøsten og asia. Det kan også hende at populariteten til Frankrike ennå ikke helt har tatt seg opp etter konfliktene mellom Bush og Frankrike på starten av 2000-tallet. Uansett, det er mindre billig, simpelt bordell over stedet enn de første gangene

* Slik så det ut på flyplassen Newark i New Jersey like sør for byen New York lørdag. Ny avgang og ny gate. For n'te gang er flyet videre forsinket, og denne gangen er det skifte av gate - for fjerde gang. Flymaskinen som skulle komme fra Albany, hovedstad i staten New York, slapp ikke ut derfra. Neste maskin som er tilgjengelig, kommer inn fra Bahamas. Ute hamrer regnet mot terminaltaket her i Newark, New Jersey. Vi kom inn hit for fire timer siden med en innfart som gikk så i berg- og dalbane at voksne menn gispet høyt og klamret seg til setene. Og små barn lo en trillende latter av husketuren. Når man er på en flyplass, er det snodig hvilken boble man er i. Trøtt og lei etter timevis på fly over Atlanteren, en stopp som er for kort til å stikke inn til New York, og for lang til å være behagelig på noe flyplass (unntatt Hong Kong og Singapore), er utsatt avgang kjipt. Man skjønner at det er været, men likevel, da gitt. Surheten avløses av oppgitthet og etterhvert overtrøtt, dårli

* Slik så det ut på flyplassen Newark i New Jersey like sør for byen New York lørdag. Ny avgang og ny gate. For n'te gang er flyet videre forsinket, og denne gangen er det skifte av gate - for fjerde gang. Flymaskinen som skulle komme fra Albany, hovedstad i staten New York, slapp ikke ut. Neste maskin som er tilgjengelig, kommer inn fra Bahamas. Ute hamrer regnet mot terminaltaket her i Newark, New Jersey. Vi kom inn hit for fire timer siden med en innfart som gikk så i berg- og dalbane at voksne menn gispet høyt og klamret seg til setene. Og små barn lo en trillende latter av husketuren. Når man er på en flyplass, er det snodig hvilken boble man er i. Trøtt og lei etter timevis på fly over Atlanteren, en stopp som er for kort til å stikke inn til New York, og for lang til å være behagelig på noe flyplass (unntatt Hong Kong og Singapore), er utsatt avgang kjipt. Man skjønner at det er været, men likevel, da gitt. Først dagen etter får man vite at man har vært oppe i en av de verst

* Slik så det ut på flyplassen Newark i New Jersey like sør for byen New York lørdag. Ny avgang og ny gate. For n'te gang er flyet videre forsinket, og denne gangen er det skifte av gate - for fjerde gang. Flymaskinen som skulle komme fra Albany, hovedstad i staten New York, slapp ikke ut. Neste maskin som er tilgjengelig, kommer inn fra Bahamas. Ute hamrer regnet mot terminaltaket her i Newark, New Jersey. Vi kom inn hit for fire timer siden med en innfart som gikk så i berg- og dalbane at voksne menn gispet høyt og klamret seg til setene. Og små barn lo en trillende latter av husketuren. Når man er på en flyplass, er det snodig hvilken boble man er i. Trøtt og lei etter timevis på fly over Atlanteren, en stopp som er for kort til å stikke inn til New York, og for lang til å være behagelig på noe flyplass (unntatt Hong Kong og Singapore), er utsatt avgang kjipt. Man skjønner at det er været, men likevel, da gitt. Først dagen etter får man vite at man har vært oppe i en av de verst

* Denne lekre saken fra Lowepro - Classified Sling - har plass til en mini-pc og et kamera med 300 mm-objektiv. Jeg klager ikke over mangelen på greier å putte fotoutstyret i og får fraktet det rundt. Men det er sjølsagt områder mer bedringspotensial, etterhvert som interessene endrer seg. Eller når jeg faktisk klarer å slite ut noe etter noen års intens bruk.  Vanntette løsninger er en utfordring - Vi har et fuktig land, og ingenting tyder på at det blir mindre nedbør framover. Og med familie med feriehus langt ute i havgapet og med nye prosjekt i skauen så er dette en konkret utvikling for foto framover. En av fordelene med å gå for løsninger fra skikkelige leverandører som Lowepro og Think Tank er at det aller meste de tibyr av bagger og desslike har regn/støvtrekk. Men om de tåler en lett dusj, så er det laaaangt unna å tåle en tung regnskur. En ny utfordring er endringer de gangene man må fly. Spesielt når man skal ta med seg mer fotoutstyr enn basis pluss *). Da må det mer solid

* Denne lekre saken fra Lowepro - Classified Sling - har plass til en mini-pc og et kamera med 300 mm-objektiv. Jeg klager ikke over mangelen på greier å putte fotoutstyret i og får fraktet det rundt. Men det er sjølsagt områder mer bedringspotensial, etterhvert som interessene endrer seg. Eller når jeg faktisk klarer å slite ut noe etter noen års intens bruk.  Vanntette løsninger er en utfordring - Vi har et fuktig land, og ingenting tyder på at det blir mindre nedbør framover. Og med familie med feriehus langt ute i havgapet og med nye prosjekt i skauen så er dette en konkret utvikling for foto framover. En av fordelene med å gå for løsninger fra skikkelige leverandører som Lowepro og Think Tank er at det aller meste de tibyr av bagger og desslike har regn/støvtrekk. Men om de tåler en lett dusj, så er det laaaangt unna å tåle en tung regnskur. En ny utfordring er endringer de gangene man må fly. Spesielt når man skal ta med seg mer fotoutstyr enn basis pluss *). Da må det mer solid

* Morsomt, men litt skremmende...  Pajeroen med bilskiltet over kjørte foran meg en fredag ettermiddag i august 2009 på vei ut fra Auckland, New Zealand. I et lyskryss tok jeg dette bildet. Motlys og motortomgangen gir et litt utydelig bilde - Det står "BIPOLR - Always Happy - Unless I'm Not" (Bipolar - alltid glad - unntatt når jeg ikke er det).  For en med min sans for humor (absurd og litt morbid, i denne verden går jeg aldri tom for noe å le av *) fikk jeg en latterkule som holdt på å sende meg av veien. Ikke helt risikofritt å le under tilhøva. Jeg hadde nettopp hadde tatt over en bil i et land med høyreratt og venstrekjøring, og denslags kick kan gjøre at man glemmer seg... Åpenbart har skiltvillveksten tatt helt av i Kiwi-land. I en artikkel på min favoritt-web-sted for nytt fra øyene der langt unna fant jeg en artikkel fra februar som omtalte Personalised plate limit . De er simpelthen nødt til å begrense alle navn som er på kanten.  Slik jeg kjenner kiwiene har d