Dag-Rune sin bloggstad

I et søk etter nytt om språk i Asia, fant jeg denne passusen i The Phnom Penh Post, om  Keeping our languages alive.  Det minner meg om en samtale jeg hadde med en ung munk i en av verdensarvruinene utenfor Siem Reap, mest kjent for Angkor Wat-anlegget. Han drev engelskundervising for ungene i nærheten, og ville teste ut sine egne kunnskaper på meg - noe han gjorde anstendig bra, med tjukk aksent. NYSGJERRIG: Ungene i de frigjorte ruinene er fortsatt nyfikne og nysgjerrige på de nye besøkende. I ført oransje novise-tunika og kappe og glattbarbert så han akkurat ut som munker i buddhismen ser ut i hele Asia. Han kunne fortelle at det var to grunner til at unger flommet i og rundt ruinene som var klarert for visning. Den ene var småsalg og tigging/kollekt. Viktigere var at det ga barna en viktig praktisering av fremmedspråk, spesielt engelsk. Det anses å være en nøkkel for at den herjete nasjonen skal få tatt sin rettmessige plass som fredelig, selvforsynt land....

VENTE LITT TIL: Vurderte å dra tilbake til Siem Reap, men gir det et par år til. Han her traff jeg der i fjor. Den frustrerte frosken ville han bytte med kameraet mitt. Reisen halve kloden rundt går sin skjeve gang i planlegginga. Siden jeg ikke mangler jobb om dagen, og ellers setter av tid til å feire en bror som endelig er blitt sivilisert ingeniør, skjer det hele innimellom alt annet. Jeg rakk også en svipptur til Rognan for å se lillesøskenbarnets nye påbygde hus og Pater Familias nye kårleilighet. Tid er også grunnen til at jeg ramler innom Hanoi i oktober. Av andre grunner enn selve reisestipendet har jeg en reise til Bangkok i oktober og en retur fra Tokyo. Tiden mellom går over de dagene jeg har visum til NZ. Jeg måtte derfor legge inn noen dager for å komme ut av denne knipen. Etter å ha vurdert en tur tilbake til Siem Reap og Angkor Wat der jeg var i fjor, eller Laos og Luang Prabang nordafor, fant jeg ut at det var på tide å se Vietnam. Dette landet har gitt vårt kongeri...

VENTE LITT TIL: Vurderte å dra tilbake til Siem Reap, men gir det et par år til. Han her traff jeg der i fjor. Den frustrerte frosken ville han bytte med kameraet mitt. Reisen halve kloden rundt går sin skjeve gang i planlegginga. Siden jeg ikke mangler jobb om dagen, og ellers setter av tid til å feire en bror som endelig er blitt sivilisert ingeniør, skjer det hele innimellom alt annet. Jeg rakk også en svipptur til Rognan for å se lillesøskenbarnets nye påbygde hus og Pater Familias nye kårleilighet. Tid er også grunnen til at jeg ramler innom Hanoi i oktober. Av andre grunner enn selve reisestipendet har jeg en reise til Bangkok i oktober og en retur fra Tokyo. Tiden mellom går over de dagene jeg har visum til NZ. Jeg måtte derfor legge inn noen dager for å komme ut av denne knipen. Etter å ha vurdert en tur tilbake til Siem Reap og Angkor Wat der jeg var i fjor, eller Laos og Luang Prabang nordafor, fant jeg ut at det var på tide å se Vietnam. Dette landet har gitt vårt kongeri...