Dag-Rune sin bloggstad

* Gjør hverdagen lettere når man soser rundt og prøver å være digital og sosial ... ... ihvertfall i tastaturet. Et poeng med sosiale medier/nettverk er at man kan dele det man finner interessant med andre i samme nettverk, delta i "hvaskjer'a"-praten, og finne ut hva andre mener om dette og hint. Og etterhvert som vi lever mer og mer med web-leseren som ramme for aktiviten så blir det behov for å gjøre deling og lignende dagligdagse aktiviteter enklere. For oss som bruker flere web-utforskere var en av de mest interessante nyhetene i Internet Explorer 8 i fjor at det kom akselleratorer. Dette var små snutter som gjorde søk, deling, oppslag og sånt enklere. Installer en slik sak fra ressurssidene til IE, og venstreklikk i IE-web-utforskeren ble meningsfull igjen. For Firefox, Opera og Chrome (og andre web-utforskere i fanklubben rundt Java*) har nettopp slike små javasnutter vært tilgjengelig i åravis. "Bookmarklets" som de heter på engelsk er enda bedre og ras

* God ide, men en "pain in the back " etter kun kort tid...Tamrac Velocity 7 . Jeg har skrevet litt om bæreutstyr for fotografen/digitalfotografen *) i noen postinger her i det siste. Et par tilbakemeldinger har vært at det ville vært interessant å få vite om noen reale bomkjøp. Og her kommer noen slike, noen har jeg faktisk eid, noen har jeg prøvd og returnert. Først ute en designidé som viste seg helt ubrukelig. Tamrac 5747 Velocity 7 ble valgt for diagonalbagg/slingreimløsninga. Jeg foretrekker slike bagger for lett pakking når jeg skal vandre og fotografere i turistfeller, byer eller områder hvor risikoen er stor. Rask tilgang og lett vekt er viktig når man vandrer gatelangs i timevis. Velocity 7 hadde plass til basalt utstyr pluss blits og småsaker. Men tynn reim gjør det ubehagelig å bære sjøl små mengder utstyr over noe tid (et kvarter eller noe...). Åpningen var plassert såpass høy at selv om baggen var tilgjengelig for åpning med å svinge den fram under armen så lå d

* Tar det meste - Lowepro Stealth Reporter 650 AW - var den siste store fotobaggen jeg kjøpte. Eller "memories of photobags passed". Man blir litt lyrisk når det gjelder omtalen av disse trofaste reisepartnerne som har fulgt deg nesten uten å kny fra kontinent til kontinent og land til land. Tenkte å skrive litt om noen  løsninger for å transportere fotoutstyr jeg har prøvd opp gjennom årene, og som jeg ikke finner norske omtaler av på web. Forutsetninger for de jeg omtaler her er at de er base-løsninger: Dette er dem som skal brukes for å bære det man trenger for å jobbe, fotografere og nyte litt sølle fritid på reise hjemmefra til dit du skal. Og det skal være mulig å ta med på fly som handbagasje. Når jeg er framme, laster jeg som regel om til litt mer komfy oppsett. La oss starte med den som definitivt leder når det kommer til plass. Der nådde jeg foreløpig toppen med en lowepro stealth reporter 650aw . Denne serien av proffe bagger kombinerer diskret design med en type

* Tar det meste - Lowepro Stealth Reporter 650 AW - var den siste store fotobaggen jeg kjøpte. Eller "memories of photobags passed". Man blir litt lyrisk når det gjelder omtalen av disse trofaste reisepartnerne som har fulgt deg nesten uten å kny fra kontinent til kontinent og land til land. Tenkte å skrive litt om noen  løsninger for å transportere fotoutstyr jeg har prøvd opp gjennom årene, og som jeg ikke finner norske omtaler av på web. Forutsetninger for de jeg omtaler her er at de er base-løsninger: Dette er dem som skal brukes for å bære det man trenger for å jobbe, fotografere og nyte litt sølle fritid på reise hjemmefra til dit du skal. Og det skal være mulig å ta med på fly som handbagasje. Når jeg er framme, laster jeg som regel om til litt mer komfy oppsett. La oss starte med den som definitivt leder når det kommer til plass. Der nådde jeg foreløpig toppen med en lowepro stealth reporter 650aw . Denne serien av proffe bagger kombinerer diskret design med en type

* Verdt å ta med på tur - og verdt litt ekstra pris. Ut på tur et halvår innebar noe kjøp på forhånd *). En av de viktigste var den digitale filmen, minnekortet, hvor jeg kjøpte et til av typen som er avbildet: SanDisk Extreme III CompactFlash 8 GB 30 MB/sec. Litt omtale av SDHC-varianten finnes her: the right SD card for your camera . Det kan virke litt i overkant med et raskt minnekort, og spesielt et fra Sandisk, som ikke er blant de rimeligste merkene. Men etter noen år som bruker av digital film har jeg skaffet meg noen erfaringer - blant annet at det å kjøpe billige minnekort kan bli dyrt. Og ja, det innebærer at bilder har forsvunnet helt (jeg har blant annet dårlig erfaring med de billigste til Kingston). Det verste er imidlertid at med større bildebrikke i digitalkameraet så blir bildedataene store filer. Og med et treigt minnekort så mister du bilder som skulle vært tatt - som du misset mens minnekortet laaaangsomt blei fyllt opp. Og her kommer rasjonaliteten inn: Et billig o

* Verdt å ta med på tur - og verdt litt ekstra pris. Ut på tur et halvår innebar noe kjøp på forhånd *). En av de viktigste var den digitale filmen, minnekortet, hvor jeg kjøpte et til av typen som er avbildet: SanDisk Extreme III CompactFlash 8 GB 30 MB/sec. Litt omtale av SDHC-varianten finnes her: the right SD card for your camera . Det kan virke litt i overkant med et raskt minnekort, og spesielt et fra Sandisk, som ikke er blant de rimeligste merkene. Men etter noen år som bruker av digital film har jeg skaffet meg noen erfaringer - blant annet at det å kjøpe billige minnekort kan bli dyrt. Og ja, det innebærer at bilder har forsvunnet helt (jeg har blant annet dårlig erfaring med de billigste til Kingston). Det verste er imidlertid at med større bildebrikke i digitalkameraet så blir bildedataene store filer. Og med et treigt minnekort så mister du bilder som skulle vært tatt - som du misset mens minnekortet laaaangsomt blei fyllt opp. Og her kommer rasjonaliteten inn: Et billig o

* Ærre rekti' av meg å kjøpe denna sekken? Det er ting som er helt uforståelig med kvinnelige venner - eller hos ei partner (i motsetning til det daglige lett uforståelige, sjølsagt...). Det er deres forhold til sko, og spesielt mengdene av dem. Ei jeg kjenner hadde fyllt hulrommet under golvet i gangen sin med sko. Og jeg tror dette hulrommet dekte hele leiligheten etter mengdene av sko som var der. Spør ikke meg hvordan det var mulig å hente ut rett sko til rett høve. Uforståelig, som sagt. Men av og til slår man seg sjøl litt på kjeften. Og for den som er glad i å fotografere. Ofte. Veldig ofte. Så blir jakten på den optimale greia å ha dem i noe man bruker både tid og ikke så reint lite pekuniære utlegg til. Og det tar ikke slutt, fordi det hele tiden kommer nye, gode designideer for fotobagger som må prøves. Heldigvis... Etter noen år finner man sjølsagt visse grunnregler: For eksempel at en skulderbag er ubrukelig å bære langt og med mye i. Skulderbagger skal være små, og bru

* Bør vurderes for den som skal ut og reise - om det nå er hele eller halve kloden rundt, eller ut i storbyen. Blei litt inspirert av denne nyheten fra Lowepro - Passport Sling. Det er snakk om en fotobag som ikke skal se ut som en fotobag. Og det er ikke å kimse av å tenke litt preventivt, for det skorter ikke på at folk drar med seg dyrt fotoutstyr til odde steder i verden med lommetjuver og denslags *). Lowepro gjør ikke noe veldig revolusjonerende når det kommer til idé, men designen er spennende. Spesielt at det skal være enkelt å flatpakke en bag som skal ha bra med plass for basalt turistreiseutstyr. Alle favorittbagger eller ryggsekker kan endres til et trygt sted for fotoutstyr. Stikkordet er noe som kan beskytte mot støt og støv. I sling-baggen til Lowebro bruker de en løs løsning tilpasset hus og objektiv, som kan tas ut av sling'en når baggen skal pakkes flatt. Et annet alternativ er såkalte wraps, eller polstrete omslag av denne typen . Et sett av sånn rundt favori

* Bør vurderes for den som skal ut og reise - om det nå er hele eller halve kloden rundt, eller ut i storbyen. Blei litt inspirert av denne nyheten fra Lowepro - Passport Sling. Det er snakk om en fotobag som ikke skal se ut som en fotobag. Og det er ikke å kimse av å tenke litt preventivt, for det skorter ikke på at folk drar med seg dyrt fotoutstyr til odde steder i verden med lommetjuver og denslags *). Lowepro gjør ikke noe veldig revolusjonerende når det kommer til idé, men designen er spennende. Spesielt at det skal være enkelt å flatpakke en bag som skal ha bra med plass for basalt turistreiseutstyr. Alle favorittbagger eller ryggsekker kan endres til et trygt sted for fotoutstyr. Stikkordet er noe som kan beskytte mot støt og støv. I sling-baggen til Lowebro bruker de en løs løsning tilpasset hus og objektiv, som kan tas ut av sling'en når baggen skal pakkes flatt. Et annet alternativ er såkalte wraps, eller polstrete omslag av denne typen . Et sett av sånn rundt favori

Julegaven til meg sjæl var en pakke jeg sendte fra Hong Kong for to måneder siden. Siste hilsen heim inneholdt resten av turutstyret, overskytende klær og litt småting jeg hadde shoppa i Hong Kong. Hong Kong sine posttjenester var hjelpsom og effektiv, og hadde de vært litt mer hjertelige hadde de vært like bra som New Zealand Post. Det mest interessante med å motta og åpne pakker som du har sendt til deg sjøl måneder i forveien mens du var på reise, er at de er som en hilsen fra noen du møtte en gang. Reiser har den egenskapen at den endrer oss. Heldigvis. Og i pakkene finner du minner om hva du tenkte da du pakket, hva du vurderte som ikke viktig å ha med i neste etappe, hvordan du vurderte hva som var verdt å sende og hva som like gjerne kunne droppes. I løpet av halvannen gang rundt kloden sendte jeg fem esker heim, som alle kom strødd utover de to siste månedene i år. Og jeg fikk drøyd gleden med en reise utover de fem månedene jeg var på farten. Dette er en av de store forandring