Den gangen i Kampuchea

I et søk etter nytt om språk i Asia, fant jeg denne passusen i The Phnom Penh Post, om Keeping our languages alive. 


Det minner meg om en samtale jeg hadde med en ung munk i en av verdensarvruinene utenfor Siem Reap, mest kjent for Angkor Wat-anlegget. Han drev engelskundervising for ungene i nærheten, og ville teste ut sine egne kunnskaper på meg - noe han gjorde anstendig bra, med tjukk aksent.

NYSGJERRIG: Ungene i de frigjorte ruinene er fortsatt nyfikne og nysgjerrige på de nye besøkende.

I ført oransje novise-tunika og kappe og glattbarbert så han akkurat ut som munker i buddhismen ser ut i hele Asia. Han kunne fortelle at det var to grunner til at unger flommet i og rundt ruinene som var klarert for visning. Den ene var småsalg og tigging/kollekt. Viktigere var at det ga barna en viktig praktisering av fremmedspråk, spesielt engelsk. Det anses å være en nøkkel for at den herjete nasjonen skal få tatt sin rettmessige plass som fredelig, selvforsynt land.

FROSKEBYTTE: Denne småtten ville, viste det seg, bytte denne frustrerte frosken med kameraet mitt. Jeg har kameraet fortsatt.

TØFFING: Mora kom springende til og forklarte at han var inderlig stolt av nye klær og ville vise dem til turistene.

Klareringen dreier seg om å bli kvitt minene etter nesten tredve års borgerkrig. Det åpner stadig større deler av området for turisme.  

ANGELINA: I dette livets tre satt denne frøkna - som etter V-tegn fant en annen posering.

SVETT: Ikke bare varmt for turistene å klatre inne i ruiner og over røtter.

Lunsjpause - skolejenter tar lunsjpause i en gammel Hindu-helligdom.