Den gangen i Kampuchea

Av -
I et søk etter nytt om språk i Asia, fant jeg denne passusen i The Phnom Penh Post, om Keeping our languages alive. 


Det minner meg om en samtale jeg hadde med en ung munk i en av verdensarvruinene utenfor Siem Reap, mest kjent for Angkor Wat-anlegget. Han drev engelskundervising for ungene i nærheten, og ville teste ut sine egne kunnskaper på meg - noe han gjorde anstendig bra, med tjukk aksent.

NYSGJERRIG: Ungene i de frigjorte ruinene er fortsatt nyfikne og nysgjerrige på de nye besøkende.


I ført oransje novise-tunika og kappe og glattbarbert så han akkurat ut som munker i buddhismen ser ut i hele Asia. Han kunne fortelle at det var to grunner til at unger flommet i og rundt ruinene som var klarert for visning. Den ene var småsalg og tigging/kollekt. Viktigere var at det ga barna en viktig praktisering av fremmedspråk, spesielt engelsk. Det anses å være en nøkkel for at den herjete nasjonen skal få tatt sin rettmessige plass som fredelig, selvforsynt land.


FROSKEBYTTE: Denne småtten ville, viste det seg, bytte denne frustrerte frosken med kameraet mitt. Jeg har kameraet fortsatt.


TØFFING: Mora kom springende til og forklarte at han var inderlig stolt av nye klær og ville vise dem til turistene.

Klareringen dreier seg om å bli kvitt minene etter nesten tredve års borgerkrig. Det åpner stadig større deler av området for turisme.  


ANGELINA: I dette livets tre satt denne frøkna - som etter V-tegn fant en annen posering.

SVETT: Ikke bare varmt for turistene å klatre inne i ruiner og over røtter.




Lunsjpause - skolejenter tar lunsjpause i en gammel Hindu-helligdom.








Plassering: Siem Reap, Kambodsja

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bjørneboe-året 2020

Av -
Bilde
UFORMELL JUBILEUMSSTART: Prof Toril Moi hadde gjenlest Bjørneboe og Mykle og foredro med friske og humoristiske perspektiver hos Nasjonalbiblioteket i desember 2019. (Foto: Dag-Rune Zachariassen, mobilkamera) Året 2020 er i gang, og en av norsk litteratur sine virkelig store skal feires. Jens Ingvald Bjørneboe ble født 9. oktober 1920 i Kristiansand. Han var redersønn, men ble mest kjent som antroposof, anarkist og rabulist med flere verk som angrep det norske samfunnet i etterkrigstiden, fra skoleverket i "Jonas" til seksualmoralisme i "Uten en tråd". I tillegg kom det en strøm av kritiske bøker om alt fra landsvikoppgjøret til den europeiske kulturens tendens til vold og bestialitet. Og så har vi poesien. Bjørneboe var og er en av min favoritter. Selv om jeg under Bjørneboe-arrangementet til Toril Moi ble minnet om at det var "typisk for visse unge menn å ha en "Bjørneboe-periode" i livet". Det nyttige med nye, brilliante gamle venne
Les mer

18 kjente og 2 mindre ikoniske foto. Og kameraene som ble brukt

Av -
Bilde
IKONISK: Fotografiet fra AP av daværende presidentkandidat Obama er ikke på lista. Kunstnen laget av Shepard Fairley er like ikoniske som originalfotoet. (Illustrasjonsfoto:  AP Photo/Damian Dovarganes, File) I en litt morsom serie av verdenskjente fotografier koples de til hvilket kamera og objektiv som ble brukt. Utvalget er ikke uten overraskelser, de to siste på lista er kjente, uten at de dermed er ikoniske. Hele utvalget av  20 Of The Most Iconic Photographs And The Cameras That Captured Them  er gamle kjente. Det hjelper å bruke Leica, Hasselblad eller Nikon, om vi skal tolke husene som er brukt. Personlig er det morsomt at jeg har eid eller brukt flere av de kameratypene. Det er derfor sikkert og sjølkritisk mer riktig å si at det er fotografen, og ikke kameraet, som gjør det ikoniske. Rette person på rette sted til rette tid er også evnen til å se eller forstå øyeblikket rett før det skjer - og trykke på utløseren. Det beste kameraet er det man har med seg der og
Les mer

Hvordan overleve en interkontinental flyreise i turistklasse?

Av -
Bilde
ALDRI LEI: Denne utsikten. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) Av og til krever tidene og livet å sette seg i et ovalt rør påmontert vinger, ror, hjul og jetmotorer for en flyreise. Og få slike reiser er mer givende og utfordrende enn den interkontinentale, om det nå er en tretimers til Istanbul eller en tjuetimers fra New York til Sydney. Noen hundre turer Personlig har det blitt noen slike turer over årene. Antallet har nok kommet godt inn på de tresiffrete tallene. En effekt er at jeg av og til synes den korte sekstimeren fra Skandinavia til New York er i korteste laget. Man får knapt nok kommet i tralten før det er på tide å lande igjen. Det å fly fra Oslo til Arlanda og Kastrup er tross alt ikke mer pes enn å ta toget til Sandefjord. VIDERE: Av og til er det godt å reise videre. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) For man legger seg til vaner og ritualer når man flyr endel. Man skal balansere komfort og det å komme fram i noenlunde funsjonell stand med hensyn til flybesetning og 
Les mer