Kirker og moskeer

En liten post om religiøse bygg fra reisen i Kamerun i 2015.

Jeg reiste sammen med deltakere som alle var engasjerte i det Norske Misjonsselskap, noe som var veldig hyggelig. En ting jeg liker med misjonærer med internasjonal felterfaring er at de som regel er løsningsorienterte, upretensiøse og de vektlegger medmenneskelighet.

Stedene vi besøkte på reisen var preget av at Kamerun er en multireligiøs stat med sterkt innslag av flere varianter av islam og kristendom.

Og i ett tilfelle en kombinasjon.

Gudshusene blir dermed markører ikke bare av retning, med i noen tilfeller storslått arkitektur med spennende kunst- og designdetaljer.

Yaoundé

Vi starter i hovedstaden Yaoundé, der et besøk til den katolske katedralen sparket i gang fellesprogrammet for vi fjorten som var med.

BAKERST: I katedralen.

GLASSMALERI: Med egen veranda.

LOKALT: Lokale kunstnere får tolket budskapet med sterke lokale farger.

GRAVKAPELLET: Ved den katolske kirke

Den ene er katedralen hvor det mest markante er hvordan de har tatt et langbygg slik man finner det på landsbygda og kominbert det med en mer klassisk dom med sidegalelrier. Legg også merke til den sentrale kunsten, som er utformet med basis i lokal tradisjon.

Vi dro videre til basilikaen, som er en variasjon rundt disse åttekantete byggene som brukes som rådshytter og som gjentas i flere kirkebygg og også i et par moskeer.

MARIA-BASILIKAEN:  Marie-Reine-des-Apôtres i Younde.

Kunsten i basilikaen er som tidligere vist tungt basert på treskjærerarbeid. Denne gangen er det noen detaljer fra de malte panelene på utsiden, der historier fra Bibelene har fått en markant lokal tolking.

Underveis fikk vi også se en av de store moskeene ved kongresshøyden, hovedsetet for Kameruns parlament.

Ute i Ngaoundere er historien om misjonen ivaretatt gjennom at den ene kriken, ikke den eldste, men bygd der det første kirkebygget var fortsatt har en plass ved siden den enorme, nye kirken.

GAMLEKIRKA: Visstnok ikke den første kirka i Ngauondere, men den eldste som står på samme sted.

NYKIRKA dominant i bakgrunnen.

DETALJ: Kirkeporten bakpå gammalkjerka.

Nykirka er på sin side stor. Legg merke til mannen i blått nederst til venstre i dette målestokk-fotoet.

Og sjølsagt, da vi besøkte fylkeskongen, lamidoen, så var det en moské ved hans gemakker og offisielle bygg.

Nordover i landet var vi innom en liten forpost i Gamba, nord for Mbé. Sjarmen i dette lille, enkle lokalet var kun overgått av noen tenåringer som dukket opp og ville hilse på.

ENKELT: Forposten.

LOKALMENIGHETEN: Hardt å være såå kul. Og nysgjerrig på gjestene.

I Mbé besøkte vi den lokale leprakolonien. Det lokale lille kapellet var fast tilholdssted til det som så ut som en ugle - den forsvant når vi entret bygget. Vi var omkranset av barn som lider under den sosiale isolasjonen som fortsatt rammer de som har vært rammet av Lepra i området. Sjøl lenge etter at de er kiurert.

Underveis til Gadjiwan hadde vi også et stopp for lunsj ved ei kirke i et veikryss. Imidlertid var det mest interessante den dype grødt som skar seg gjennom landskapet. Kamerun bygger fiberbredbånd, og Viet Tel belønner lokalbefolkningen for å grave grøft for kabel. Så ruller de kabelen ut og tetter til.

En god ide for visse deler av Norge, det der.

SIVILISERT: Fiberbredbånd og kirke i et veikryss på vei til Gadjiwan.

I Gadjiwan fem mil unna grensa til Nigeria fikk vi se og oppleve en gudstjeneste i den lokale kirka ved helsestasjonen på den gamle misjonsstasjonens grunn. Vi fikk også møte den lokale imamen og en av fruene hans og den forholdsvis enkle moskeen i den landsbyen.

MULLAEN I GADJWAN: Hilste på ham og ene frua hans. Som de fleste her i grensetraktene var de vennlige og gjestfrie.

LANDSBY-LAMIDOEN: Sjefen i landsbyen, en morsom og initiavrik agronom foran embetsbygget etter at vi hadde besøkt ham. Moskeen/samlingshuset for muslimene i bakkant.

En interessant fellestrekk som jeg har sett flere steder i det sentrale Afrika, er oktogonen som grunnform for kirkebyggene.

GADJIWAN-KJERKA.

ETTER GUDSTJENESTEN: Farge, varme, liv.

Dette skal ha sitt opphav i at de fleste samlingsstedene i typiske steder på landsbygda i disse landene var en sentral bålplass. Forman har fordelen av god synlighet for alle deltakerne, og gir også godt med rom for flere deltakere i ritene. Siden gudstjenestene er fylt med sang og dans av større og mindre ungdomsgrupper - og en del godt voksne - så er det ikke rart at rommet er sentralt.

Kombinasjonskongen

Videre på ferden var vi innom Foumban, et lite fjellrike med en tidvis mektig lokal kongemakt. På 1900-tallet var en av disse herskerne oppgitt over fraværet av alkohol i islam, og fraværet av flerkoneri i kristendom.

KOMBINASJONSKONGEN: Kong Ibrahim Mbouombouo Njoya kombinerte to religioner, laget et eget alfabet, erobret naboområder og konsoliderte makten i riket, balanserte tyske, engelske og franske koloniinteresser før 1918 og la grunnlaget for det nasjonale museet i riket i sitt eget palass. Litt av en type.

Så han laget likegodt sin egen symbiose av disse variantene der begge deler var tillat...

MOSKEENE I FOUMBAN: På slutten av livet lot Njoya Islam bli hovedreligion igjen.

PALASS OG MUSEUM: Kongepalasset i Foumban er fortsatt representasjonssted for den lokale fyrsten.