En kostbar fjær i hatten

* New Zealand er en fuglefetisj. Og omvendt.

I en sak hos NRK.no kan vi lese om en fjær fra en utdødd fugleart som satte salgsrekord med en fjær som ble til 40 000 kroner.

Bildet av den utdødde arten minner meg om en slektning kalt "tui", som jeg møtte i Te Anau i Fiordlands i New Zealand under en studietur i fjor. Nå er det slik at om man reiser til New Zealand, må man like fugler. For det er slike mengder av den at den store engelske forfatteren Douglas Adams trakk opp følgende skille - og likhet - mellom vårt naturfagre kongerike her i nord og kiwi-øya der sør:

"If you took the whole of Norway, scrunched it up a bit, shook out all the moose and reindeer, hurled it ten thousand miles round the world and filled it with birds then you’d be wasting your time, because it looks very much as if someone has already done it."

Det å ha en øy for seg sjøl har ikke bare vært av det gode. Flere av de unike artene, både de som er dødd ut og de som fortsatt er trua, har fått sjokk når menneskene kommer. Etter at maoriene kom, begynte en langsom utrydding av flere arter. Den største arten var moa-en, en ikkeflygende kjempestruts som hadde så få naturlige fiender at den ikke skjønte hvor farlig mennesker var før den siste var felt og fortært. Noen hundre år etter kom europeerne, og med dem kom en ny runde utrydding. Blant annet av Hua-fuglen, som falt for et motelune.

En grunn til å reise til New Zealand er derfor både å se noe som er helt unikt på denne kloden. Gevinsten er også at interessen for å verne øker, og midlene som trengs kommer.