Velkommen NSO, det er ikke et øyeblikk for tidlig

* Nyvalgt leder i NSO, Anne Karine Nymoen, har forventingene fra et stiftingsmøte på sine skuldre. Og 30-40 år med gode ønsker og intensjoner (Foto: Dag-Rune Z. Vollen)

- Har de ikke fått gjort det ennå?!?!? Det diskuterte vi jo som det eneste fornuftige for tredve år siden! Replikken kom på en bransjefest i it-bransjen tidligere i år. Den kom fra en av toppsjefene i den norske greina av en nord-amerikansk it-gigant. Han var aktiv i studentpolitikken på starten av åttitallet. Og replikken får stå som en ganske god oppsummering: At studentene i norsk høyere utdanning får én felles interesseorganisasjon på det politiske og sosiale feltet er ikke for tidlig.

Hos Facebook var det egen side viet til sammenslåingsmøtet til NSO. Der kunne lett lattermilde veteraner og andre lese formuleringen "Endelig kjem hendinga me alle har venta på - nokre i heile 10 år!". Og hendinga var for alle praktiske formål igang torsdag ettermiddag, da studentene døpte sin nye organisasjon.

Men mange har altså ventet mye lenger enn 10 år. Og sett i ettertid er jeg villig til å sette ganske mye på at historien vil summere det opp til spørsmålet: Hvorfor skjedde det ikke før?

Valla og fadderkø

For det var ikke bare i de nasjonale studentorganisasjonene på 80-tallet at dette var diskutert. I et møte i NSU i Sagveien i 1995 fortalte daværende nestleder i NTL Gerd Liv Valla at hun egentlig var overrasket over at en full sammenslåing ikke var foretatt ennå. Dette hadde de i hennes tid på midten av 70-tallet regnet som sannsynlig ville skje langt tidligere enn midten av nittiåra.. Jeg var da ansatt i NSU som konsulent i feltet U&H-saker. NSU hadde invitert den første akademikeren som kom til å bli LO-leder til besøk for å bedre dialogen mellom NSU og LO.

Dette var like før etableringen av Studentenes Landsforbund i april 1996. Og under dette Stiftingsmøte var det ikke rent få gjester fra fagrørsla og arbeidstakerorganisasjonene som var til stede. Og mange krevde fadderskap til den nye organisasjonen. Jeg var frivillig sekretariat under dette møtet, og jobbet med protokollen, noe som ga vidunderlig mye oversikt over det som skjedde under dette møtet. Og hvem som var der og brisket seg i glansen over å ha fått rett.

Kortlista til kritiske år

For det er så mange tidspunkt hvor det har skjedd store ting i samarbeidet mellom studentene på nasjonalt plan i Norge, som fint kunne ha ført til felles organisering på et tidligere tidspunkt. Grunnleggende premiss er studenteksplosjonen etter krigen, som ble kronet med SiO-direktør Kristian Ottosen og hans Distriktshøgskoler i 1968. Da var det ingen tvil om at det kom til å bli mer utdanning på flere steder i kongeriket. Kjepphesten til Ottosen var også at de nye høgskolene skulle ha det viktige akademiske prinsipp om forskningsbasert undervisning foretatt av aktive, forskerkompetent personale. Vi kom til å bli flere studenter. Det var ikke bare snakk om elever.

Bare se på De Utdanningssøkendes Kontaktutvalg (DUK), som ble startet av NSU-leder Ole Erik Yrvin på tidlig søttitall. Valla er nevnt. Eller når Samskipnadslova kom i 1985-86, og endret rollen til de nasjonale studentorganisasjonene drastisk. Kanskje er Stiftelsen Studenthuset som ble etablert i 1989 og først plassert i Sagveien 21 undervurdert som fenomen. Der etablerte de en del nødvendige praktiske felles funksjoner og utstrakt samtenking dukket opp da. Hvorfor tok det fire år fra Landsmøtet i DHL i 1992 bestemte at sammenslåing av studentorganisasjoner i prinsippet var en god idé? Jeg har tidligere skrevet litt mer om det som skjedde på tidlig 90-tall , flere detaljer er med der. Og tida etter StL '96 er beskrevet i sammenslåingsdokumentene til NSO.

Mens vi venter på StL sin versjon

Med andre ord, det var flere steder opp gjennom tida mulig, og diskusjonene har gått lenge om å få til én organisasjon. Jeg mener personlig at det har strandet på alt mulig rart, fra gamle tankesett og holdninger til manglende kjemi tillitsvalgte i mellom. Det mest imponerende er antagelig at de politiske og øvrig organisatoriske forutsetningene har vært her veldig lenge. En gang bør hele sammenslåingsperioden studeres under ett med organisasjonslære som perspektiv. Det hadde kunnet bidratt til en kokebok for hvordan slike prosesser kan lykkes. Eller ei.

Det blir derfor spennende på historiefronten da historieprosjektet til StL blir ferdig. Det ferdigstilles i disse dager, og ryktene forteller at det skal lanseres på en avslutningsfest for StL i starten av juni. Gøy å se hva som er tatt med, og garantert interessant hva som er utelatt. Jeg er litt spent, selv om jeg bare har fulgt med i tjue av disse åra.

Og sånn for ordens skyld: Når NSO endelig er her, gratulerer, gratulerer, gratulerer! Det var på tide!