Dengang jeg gikk og frøs i Nidaros, denne kolde by ingen forlater uten å ha fått frostskader

* Man oppsøker ikke bartebyen for varmen, men for sjarmen.

Jeg reiser ikke ofte med fly innenlands *). Det blir som regel til tog eller bil for å komme seg rundt i kongeriket. Men i mai var det tid for en helgetur nord til barteland, Trondheim i Trøndelag. Et halvt års tid i min pure ungdom jobbet jeg med ungdomsarbeid og bodde der i Bakke bydel. På den tiden var den i startgropa i skiftet fra bak-land **) til eksklusiv sjarmerende bydel.

Som vestlending er det naturlig å ha en sunn skepsis til et tettsted hvor så mange folk trives i den strenge kulden 11 måneder i året. Min foreløpige biografi innleder kapittelet om min botid der med "Det var den gang jeg gikk rundt og frøs i Nidaros, denne skitkalde by ingen forlater uten å ha fått frostskader av det". Det er bare å innrømme: Det er ingenting som er mer oppriktig smiger enn et plagiat :-).

Med familie der nord og årlige besøk er det likevel bare å innse at byen ved Nidelva er et trivelig sted med hyggelige folk, også. Det er fortsatt noe eget med en byplan av skog og mark som avbrytes av bybygninger. Eller den enkle festningen som allikevel snakker sterkt maktspråk der den kneiser over sentrum. Norges andre hovedstad ***) ble bygd av kongemakt og kirkemakt for å nøytralisere de sterke folketingene på Frosta og i Hålogaland. Byen drar historien med seg og peker framover til mer kunskap og velstand med universitets-byggene spredd rundt om Midtbyen og høydene rundt. Det er nesten litt vakkert, men vi stopper på trivelig. Å ikke ta for hardt i, er en kultur trønderne og vestlendingene deler.

* Forholdsvis nybygd. flott designet, gangbro i Fossegrenda, mellom meanderhøydene sør for bysenteret.

Jeg innser at denne innstillingen til bartebyen skyldes at jeg er forbi de ferskeste stadiene av voksen. En annen observasjon som følger av dette, er at jeg ikke synes det er skremmende at Russen blir yngre og yngre. De er unge. Og like unge, uten nevneverdig utvikling hvert år. Punktum. Nå morer det meg at de ser mer og mer sliten ut etterhvert som 17. mai nærmer seg. Siden jeg sjæl var russ for tjue år husker jeg godt at selv om vi hadde 39 dager russefeiring, så var vi ikke så åpenbart slitne. Jeg er overbevist at vi holdt oss bedre allerede den gangen. Møkk lei, derimot...

* Og Russedress skal de ha, ungdommene...

Og det skal de ha, de glimter til med russeløyer som er knisbare.

*) Noterte at jeg fikk se innenlandsterminalen på Gardermoen for sjette gang siden de åpnet.

**) pun intended...

***) Etter min fødeby Bjørgvin, sjølsagt.