Trivsel i avsondring

Skandinaver møter man overalt. Også der lite minner om Skandinavia.

- Jeg ble igjen når foreldrene mine dro videre. Det er noe trygt og godt med denne plassen, med fem timer til Reno og like langt til Salt Lake City. Jeg kom i '78, og begge barna mine er født og oppvokst her. Det er lite, men det er et aktivt næringsliv og mye liv som kommer med veien. 

Deborah er en sekstendedel svensk, og har kornblondt hår og isblå øyne. Hun er ei dame i førtiårene i resepsjonen i Travellodgen i Elko, Nevada.

Elko, sett fra Travellodge-motellet jeg bodde på.

Stedet ligger som en paralellvei til I-80, og har moteller og casino som tydeligste næringsvei, samt sår fra gruvevirksomheten i åsene omkring byen. Den ligger en stille buktning av Humboldt-elva, noe som gir et pent grøntdrag mot den ellers tørre høysletten.

- Foreldrene kom hit fra Ohio, og var her noen år. Jeg ble igjen på college når de dro, og bosatte meg her etterpå. Er Sverige langt unna Norge? 

Svensker er til gjengjeld svensker lik overalt. Om lag som norske fordommer mot lillesøsterfolket. Nuja. 

Landskap og lys varierer. Av og til gir det litt odde resultat i Photoshop.

Til veis og til værs

Turen opp hit startet i Carson City, delstatshovedstaden i Nevada en time sør for Reno. I Reno var det powerinnkjøp av veg-mat: Vann, nøtter, mørk sjokolade, iste, frukt. På en mall kjøper man ei uke med forsyninger for et par hundre kroner og lemper det inn i bilen. Dette er den sjette lengre bilturen i US, og jeg begynner å få teken på det. Etter montering av kamera er jeg klar for Interstaten.

Å kjøre Interstate-systemet i US er blant de mest behagelige reisene som man kan gjøre. Ihvertfall om man er en trent sjåfør, eller har det fryktelig travelt. På den ene siden er det enkelt å gjøre unna en delstat i løpet av en dags kjøring, til og med dersom man stopper for å spise skikkelig, eller for å ta seg tid til å se og fotografere. Det kan også bety at man kjører gjennom en av de mest varierte og spennende landene i verden uten å se noe som helst.

Jeg synes det er vakkert...

Jeg for min del liker at det gir en en kjapp introduksjon til flere landskapstyper som kunne blitt ensformige i lengden. Det gir også en mulighet til å se steder og møte folk som velger å leve på steder som kan virke underlige - ensomme, ødslige, tørre, smalt. Det minner litt om å kjøre bakbygdene og innfjordene i Norge, men i US er dimensjonene noe større. Og flere av veiene er bedre.

... vilt og sivilisert på samme tid.

Gravplasser, fe og lange tanker

Ettermiddagen ble tilbrakt i bil på Interstate 80, med middag i Winnemucca. Der bodde jeg i ifjor, og det er et tettsted som er westernlandsby med en imponerende stor gravplass prominent plassert. Elko passet inn som stopp siden jeg ikke planlegget noe overnatting i Utah - den delstaten er allerede plukket. Men jeg har avsatt tid til ekstensiv fotografering av området rundt Great Salt Lake Desert ved Wendover - og da er Elko siste passe stopp før det.

Jepp, en låve langs veien. En time siden forrige. Lenge til neste.

Interstate-systemet er motorveier hvor fartsgrensen varierer mellom 55 og 80 miles per time (88 - 128 kilometer i timen). De er som regel tofelts i hver retning, med avkjøringe med jevne mellomrom. Disse avkjøringene er som regel uten å krysse motgående kjørefelt, de går som regel i kulvert under eller bro over veien. Avkjøring og stopp utenom dette er på rasteplasser eller for nødstopp, ellers er det forbudt. For hver avkjøring listes tilbud til de resisende - som mat/drikke, overnatting og drivstoff dersom de finnes.

Høyfjell, varmt og tørt - likevel fruktbart.

For den som syter om at man burde lage det tilsvarende i Norge, glemmer noe om topografi, folkemengde og inndeling. Store deler av US egner seg nemlig glimrende for denne type veier. I Norge har vi noen brate fjell, fjorder og kaldtvann på de mest odde steder og som de mest odde sperrer. Så selv om vi måker inn rekordsummer i veibygging her til lands, er det absurd dyrt å bygge mot det landskapet som gjør landet så vakkert. Dersom vi skulle kritisere noe, burde det snarere være fraværet av logikk når vi bygger bruer få vil ha. Eller for den saks skyld bygger fastlandssamband for 100 millioner for 160 fe, hvorav ti på to bein, åtte med stemmerett.

Nok om det.

Ved hjelp av min venn Mr Google and his amazing maps: Dagens distanse.

La meg bare legge til en annen fordel med timer langs et varierende, ensformig landskap, uforstyrret med stadige avbrudd av treg trafikk og kaffepåfyll: Muligheten til å tenke noen lange tanker. Nesten som å sitte med en kaffekopp ved havet. Men bare nesten.