Så, hva med Twitter?

Av -

Jeg må innrømme at da jeg startet som Twitter-bruker her i høst, var det med noe skepsis. Lite interessant informasjon, og litt for mye helt private meldinger, riktignok med noen perler siden man kun kan gi oppdateringer på 140 tegn.

Men etter nyttår har ting begynt å skje som endrer Twitter vesentlig. For det første har det kommet langt mer interessant informasjon, som kombinert riktig gir helhetsbilder verdt å følge med i. Sterkere bruk av lenker for mer informasjon gir rom for dybde man ikke skulle tro 140 tegn kunne gi. Og det har kommet til mange norske brukere i tillegg til at jeg har inntrykk av at veteranbrukerne tar Twitter mer aktivt i bruk.

Jeg har den siste uka fått en masse tips fra Twitter som også er nyttig for flere. Hos netthoder ligger denne artikkelen med tips om hvem journalister bør følge. Hvordan logisk feil bruk av web-publisering er produktivt ligger her. 

Hvilke verktøy som kan brukes for å få bedre nytte av Twitter er her. Det viktigste tipset er å bruke tjenester som tinyurl.com for å gjøre lenker korte når de deles på Twitter. For techie-folk som meg er denne lista over Twittere å følge verdt en del, og sier noe om hva Twitter kan bety for bransjer. Forretningsrelevans av Twitter er kommentert her.

Hvilke jeg generelt sett synes er viktigst å følge for øyeblikket er Ingeborg Volan fra IJ, som jobber med digitale medier for utvikling og opplæring. I tillegg er NTB nyttig for nyheter (ok, jeg er nyhetsjunkie). NRKBeta er et must. Jeg følger også partiene med twitterstrøm - håper det blir mer interessant når landsmøtene starter og valgkampen nærmer seg. Nytt fra fylket foreldrene mine bor i, gir greie tidbits for neste familietreff. I tillegg kommer interessante folk i bransjen, naturligvis.

Du finner meg kvitrende hos twitter.com/askdrz.

Bildet er mitt eget, tatt ved Østensjøvannet i 2005. Fri bruk i ikke-kommersiell sammenheng, kreditering.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bjørneboe-året 2020

Av -
Bilde
UFORMELL JUBILEUMSSTART: Prof Toril Moi hadde gjenlest Bjørneboe og Mykle og foredro med friske og humoristiske perspektiver hos Nasjonalbiblioteket i desember 2019. (Foto: Dag-Rune Zachariassen, mobilkamera) Året 2020 er i gang, og en av norsk litteratur sine virkelig store skal feires. Jens Ingvald Bjørneboe ble født 9. oktober 1920 i Kristiansand. Han var redersønn, men ble mest kjent som antroposof, anarkist og rabulist med flere verk som angrep det norske samfunnet i etterkrigstiden, fra skoleverket i "Jonas" til seksualmoralisme i "Uten en tråd". I tillegg kom det en strøm av kritiske bøker om alt fra landsvikoppgjøret til den europeiske kulturens tendens til vold og bestialitet. Og så har vi poesien. Bjørneboe var og er en av min favoritter. Selv om jeg under Bjørneboe-arrangementet til Toril Moi ble minnet om at det var "typisk for visse unge menn å ha en "Bjørneboe-periode" i livet". Det nyttige med nye, brilliante gamle venne
Les mer

18 kjente og 2 mindre ikoniske foto. Og kameraene som ble brukt

Av -
Bilde
IKONISK: Fotografiet fra AP av daværende presidentkandidat Obama er ikke på lista. Kunstnen laget av Shepard Fairley er like ikoniske som originalfotoet. (Illustrasjonsfoto:  AP Photo/Damian Dovarganes, File) I en litt morsom serie av verdenskjente fotografier koples de til hvilket kamera og objektiv som ble brukt. Utvalget er ikke uten overraskelser, de to siste på lista er kjente, uten at de dermed er ikoniske. Hele utvalget av  20 Of The Most Iconic Photographs And The Cameras That Captured Them  er gamle kjente. Det hjelper å bruke Leica, Hasselblad eller Nikon, om vi skal tolke husene som er brukt. Personlig er det morsomt at jeg har eid eller brukt flere av de kameratypene. Det er derfor sikkert og sjølkritisk mer riktig å si at det er fotografen, og ikke kameraet, som gjør det ikoniske. Rette person på rette sted til rette tid er også evnen til å se eller forstå øyeblikket rett før det skjer - og trykke på utløseren. Det beste kameraet er det man har med seg der og
Les mer

Hvordan overleve en interkontinental flyreise i turistklasse?

Av -
Bilde
ALDRI LEI: Denne utsikten. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) Av og til krever tidene og livet å sette seg i et ovalt rør påmontert vinger, ror, hjul og jetmotorer for en flyreise. Og få slike reiser er mer givende og utfordrende enn den interkontinentale, om det nå er en tretimers til Istanbul eller en tjuetimers fra New York til Sydney. Noen hundre turer Personlig har det blitt noen slike turer over årene. Antallet har nok kommet godt inn på de tresiffrete tallene. En effekt er at jeg av og til synes den korte sekstimeren fra Skandinavia til New York er i korteste laget. Man får knapt nok kommet i tralten før det er på tide å lande igjen. Det å fly fra Oslo til Arlanda og Kastrup er tross alt ikke mer pes enn å ta toget til Sandefjord. VIDERE: Av og til er det godt å reise videre. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) For man legger seg til vaner og ritualer når man flyr endel. Man skal balansere komfort og det å komme fram i noenlunde funsjonell stand med hensyn til flybesetning og 
Les mer