Web-demokrati og piratvirksomhet

I dag kom denne meldingen på facebook 

"Terms of Use Update

A couple of weeks ago, we posted an update to our Terms of Use that we hoped would clarify some parts of it for our users. Over the past couple of days, we have received a lot of questions and comments about these updated terms and what they mean for people and their information. Because of the feedback we received, we have decided to return to our previous Terms of Use while we resolve the issues that people have raised."

Det er enkelt å se dette som en seier for en sølle ide om web-demokrati, og spesielt har det vært at NRK Dagsrevyen bruker tid på dette (2009-02-17). Eminent forklart og utdypet av Eirik Solheim i NRKBeta. Facebook hadde ikke noe valg i forhold til dette, og innså dette sjæl også. Gode greier.

I relieff til den andre store saken i cyberverden er det enda mer interessant. Rettsaken mot Pirate Bay i Sverige tyder på å bli en marerittsak for musikkindustrien uansett utfall. Det hadde nok vært en idé å ta et blad fra Facebook framfor å velge en dyr, meningsløs og ydmykende rettsprosess.

Martin Bekkelund har postet en kampanje for Pirate Bay, hvor man skal utstyre avataren i twitter med piratlapp. Siden jeg ikke støtter piratvirksomhet, hverken på den ene eller andre måten, er jeg ikke med på den kampanjen. Jeg lever av å levere egne åndsverk og vil gjerne beholde noen rettigheter knyttet til dem.

Men argumentene som oppsummerer hvorfor det er riktig å protestere mot musikk- og filmindustrien, er jeg helt enig i: 

• du er sterk motstander av hvordan musikk- og filmbransjen arrogant ignorerer et massivt ønske fra kundene om å få lov til å kjøpe digitalt innhold over nettet til mer levelige vilkår.
  
• du er sterk motstander av den mistenkeliggjøring som musikk- og filmbransjen viser overfor deg som kunde.
  
• du er sterk motstander av at musikk- og filmbransjen gjør det vanskelig å spille av lovlig anskaffet materiale.
  
• du er sterk motstander av at overivrige advokater undergraver rettssikkerheten og demokratiet.
  
• du ønsker å betale for deg når du skal kjøpe musikk og film.

Det er antagelig en av de mest idiotiske trekkene fra denne industrien noensinne å ale opp en generasjon av folk som mener det er helt greit å hente ned de åndsverkene de ønsker uten å betale for dem. Naturen til web-en er nå engang slik at det er en rimelig betalingsvilje, men det må være enkelt og det må være en riktig prising. Jo Christian Oterhals har et innlegg hvor han viser hvor kørka og bakvendt en god tanke om tilpassing til en digital verden kan gjøres. 

Strategien musikk- og filmindustrien har valgt er optimert kontraproduktiv, en side er som sagt  å venne kunder fra å betale for andres arbeid. Den andre siden er å slåss som om verden ikke er digital og virtuell. Slik blir musikkindustrien Don Quijote, en irrelevant tulling som slåss mot vindmøller, med en strategi som minner om å berge Titanic ved å lense prammen med et dørslag.

Mens det kunder vil, er å betale for god kunsterisk innsats i musikk eller film. Helt enkelt.

Bildet er hentet fra vi.sualize.us, via http://www.virrvarr.net/.