Fiordland, Te Anau - har sett større, vi....

* På randen av Fiordland, New Zealand - Te Anau Lake.

Jeg er sørvest på sørøya i New Zealand, og har funnet meg tilrett Te Anau, en liten, trivelig by ved siden av en regulert innsjø og med Fiordland-fjellene rundt det hele. Her er så hyggelig at jeg har forlenget oppholdet med en ekstra dag.

Fiordland ble av forfatteren Douglas Adams beskrevet som et landskap som får deg til å bryte ut i spontan applaus. Og for en norsking, som er født og oppvokst i de norske fjordene? Vel, det er som å se noen titalls millioner år tilbake i tid, til hvordan norske fjell så ut i starten, før de ble slitt ned av vær, klima og isbreeer. Fjellene i New Zealand er yngre, rundt ti millioner år gamle, og er derfor mindre slitte.*)

Det er så lett å glemme hvor lang og fantastisk det norske fjordlandskapet er, og hvor variert fjellheimen i bakkant er. Fjordene langs kysten her i New Zealand er et kort stykke av landet, resten av New Zealand er preget av bukter og øyer, og nesten fullstendig fravær av hva vi kaller skjærgård og som preger og demper vår norske kyst. Mens vi kan nye fjell som går rett fra fjorden og opp et par tusen meter, eller som innerst i en lang Trondheimsfjord går over i det bølgete hei og åslandskapet over og inn i Øst-Trøndelag (Jemtland og Herjedalen), og dette fjordlandskapet starter helt sør, og går helt til russegrensa.

Hvor stort det norske landarealet er og virker for andre land, poengteres både av kiwi-tv og australsk-tv, etter at Kina i FN denne uka lovet å plante skog tilsvarende arealet av Norge som CO2-tiltak.

Og i relasjonen til vårt fjordland, blir vi norske både nære og fjerne for kiwiene. De fleste jeg møter som har besøkt New Zealand snakker entusiastisk om naturen og landskapet, og spesielt Fiordlands. Og en ekte Kiwi (innbygger) må ha fått med seg fjordene, fjellene, breene, skogen og storbåra som slår mot land. For en ekte norsking er det en naturlig del av heimlandet, og vi skjønner kiwiene godt, de er så nær oss. Og i høflighetens navn er vi entusiastiske, fordi noe annet ville være kjipt mot de som har gjestet landet der sør og er begeistrert, og det er sjofelt mot kiwiene som faktisk er vel såstolt av denne delen av landet som vi er av vårt. 

Men vi inviterer selvsagt alle vi kan til kongeriket i nord for å se hvordan vi har gjort det...forsiktigvis. For en norsking, ihvertfall fra vest-skandinavia, har en mer moderat  entusiasme for landskapet her.For vi har sett større, vi... :-) **)

*) En geologi-professor ved universitetet i Cork jeg har møtt et par ganger, insisterer at faget hans er svært dynamisk. På den rette tidsskalaen, noen titalls millioner år, er nok det riktig.

**) "Vi har sett større, vi", er hentet fra eksamensforestillingen til skuespiller Astrid Elise Sæterøy, et innslag som omhandlet hvor oppesen nordmenn som har vært en gang uttafor landet, for eksempel i New York, oppfører seg når de kommer heim til de små forholda i Norge...hysterisk...