Fast dato for påsken? - Hvordan sol og måne gir jordnær feiring
I en artikkel hos NRK slås det fast at Nå kan det bli fast dato for påsken.
Utgangspunktet er en kalkulering av hvor lang tid det må ha tatt mellom det siste måltidet med læresveinene og korsfestingen. Det tyder på at dette måltidet var onsdag, ikke torsdag. Grunnen er to forskjellige kalendere brukt av evangelistene. Forskeren som er intervjuet mener også at dette måltidet foregikk onsdag 1. april. Han slutter med at påskedag fast bør være første søndag i april.
Forslaget er sikkert poppis blant de som liker å tråkke rundt på ski og truger, for eksempel når påska er så sein som i år.
Men det er tvilsomt om det er en god idé. Tenk bare på alle gode og sterk klikkbare aprilspøker som media ikke vil prioritere om første april ofte blei på en feriedag.
Det andre er tradisjonen. Og tradisjonen knyttet til påsken er gammel, eldre enn kristendommen. Og tidfestingen tyder på at den er eldre enn den mosaiske troa også.
Stikkordet er månen. Det vi veit er at månen er blant de aller første natursymbolene som ble dyrket og hadde effekt på samfunnsorganisering og sivilisasjon. Etter sola, naturligvis. Første påskedag skal falle på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Dette er imidertid en huskeregel, den kristne, nikenske formelen knyttes ikke til vårjevndøgn, men til 21. mars. Noe som sikkert gjorde feiringen kaotisk når den julianske kalenderen ble mer og mer i utakt med sol- og måneårt. For sentralt står uansett at påskehøytiden gjelder to mektige symboler brukes sammen og gir en viktig høytid.
Opphavet til de største religionene er beskrevet i Bibelen som at noen familiegrupper brøt opp fra Ur i Mesopotamia og vandret til et lovet land i vest. Mesopotamia og de eldste kulturene der observerte og laget systemer som brukes i dag. For eksempel månekalenderen og de tidligste matematiske teoriene (og bokføring...).
Her oppe i nord hang sommermål/vårtblot sammen med vårjevndøgn. Det skulle foretas én månemåned (28 dager) etter vårsolverv, som er første sommerdag (første dag i primstavskalenderen) eller 14. april. Omtrentligheten skyldes at dette skulle gå opp i åtteårssykluser (99 månefaser) som var viktig i de nordiske ritene. Blotene var store offerfester og de største var de som fulgte én månemåned etter et solskifte - sol og måne igjen, der, altså.
Pasoch/Passach som er opphavsordet til påsken kommer av historien om hvordan de jødiske stammene i Egypt unngikk en av plagene som ble påført vertsfolket. Under drapene av de førstefødte unngikk de myrderiene som hadde smurt blod av et slaktet lam på døren. Strafferen passerte, derav passover, som er det engelske navnet på høytiden.
Easter, den kristen påsken, er naturlig nok viktigste høytid for denne religionen, på grunn av offer- og nådebudskapet som påskeuka konkluderer. De første hundreårene inn i vår tidsregning ble også frelserens fødsel markert i denne perioden. Dette var inntil de politiske kampene om hegemoniet i Romerriket på trehundretallet flyttet denne fødselen til vintersolverv, og supplerte urgamle lys- og solfester som for eksempel julefeiring her nord.
Vi kan se symbolikken i andre deler også av vårfesten. For eksempel egget, som er et kombinert liv, fruktbarhet og solsymbol i de fleste kulturer og religioner. Påskeharen trenger neppe symbolforklaring om våren...
Med andre ord er påskefeiringen en flere tusen år gammal feiring av sol og måne, liv, vår og sommer. Uavhengig av relPubliser innleggigion eller livssyn. Heldigvis. God helg :-)
Kommentarer
Legg inn en kommentar