Bilbao - Under konstruksjon og redesign

* Guggenheim, Bilbao - bare én av mange gode grunner til å besøke Bilbao og Biskaya.

Jeg var nylig i Bilbao, hovedstaden i Spanske Biskaya-regionen, og den største byen i spansk Baskerland. Det er bare et halvt år siden jeg var der for første gang, og det mest gledelige var byen fortsatt var verdt et gjensyn. Siden jeg liker spanske byer* godt, er en rangering vanskelig. Men jeg tror at etter Barcelona har Bilbao plassert seg som byen jeg gjerne vil besøke igjen. De neste er Madrid og Sevilla.

Bilbao er en by som er i forandring, og som har vært det de siste tjue åra. Jeg har fått foredratt utviklingen og sett bildene fra en gammel, nedslitt og kølsotet by i slutten av nittenåttiåra, som gjennom byrenovering og byutvikling er i ferd med å høyglanspolere seg.

Sjølsagt, Guggenheim-anlegget i Bilbao er det mest iøynefallende i byen. Men en tar langs elva, enten langs bredden eller med båt, viser perler av arkitektur og design. Og det er ikke bare nytt, den gamle hovedbygningen til universitetet ligger vakkert plassert ved elva. Et utvalg av broer i forskjellig stil, kun overgått av bro-utvalget i Sevilla, gjør elveturen ekstra bra. Tilpassningen av nytt og gammelt i fasader og byplaner er forbilledlig gjort. Flere byer enn Oslo hadde hatt mye å lære her.

Etter å ha nytt byen og pulsen som preger den, er det mat og drikke som er verdt å ta med seg. Maten i baskerland er hva man kan kalle "Hearty and filling", og de legger vekt på å nyte den. Noe som gjør at lunsjene, ikke bare for gjester, men også for lokalbefolkningen, kan strekke seg over timer. Vi snakker om forretter av tapastypen, og videre til helgrillet, mørt kjøtt som har fått tempert seg godt før varmebehandling og den settes på bordet. Gjerne over en bordkølgrill av den ekte typen, ikke stinkende engangsgrill. Det beste følget er en god salat, selv om det er mulig å få poteter i alle mulige former.

Drikkbar cider

En kveld i gamlebyen - like fin og sjarmerende som den i Nice, fransk riviera, fikk vi prøvd den lokale cideren. Skepsisen var stor, og den lå tett som tåkebankene i Ålesund. Minnet om noe surt, udrikkelig skvip under en middag i "gamlebyen" i Frankfurt, eller det fæle, søte greiene med e-smak som kommer fra Sverige nå for tiden var sterkt tilstede i smaksminnebanken. 

Derfor var det gledelig at vi snakker om en lett, frisk drikke, med passe syre og svak alkohol. Rødvin til biffen var naturlig, men cideren tok jobben med å følge forrettene. For å illustrere, syren tok fint fettet i andepateen og friskheten mætsjet den grillete blekkspruten. Og etter en tung ladning kjøtt var cideren en glimrende fordøyelseshjelp før kaffen.

Cideren serveres fra en diger tønne i veggen, og trikset er å skru på krana til denne samtidig som glasset ditt holdes over en bøtte et par meter ut på golvet, som skal redusere sølet. Så føres glasset mot tappekrana, tempoet her avgjør hvor stor drinken blir.

Dagen etter er man fortsatt lett mett, og man begir seg ut i Bilbao for å se hva de bygger nå. I forvissning om at neste gang vil det ha skjedd endringer igjen. Men det er helt greit.

* Byer med overveiende spansk befolkning, som ikke er rene turistfeller. For eksempel Barcelona, ikke Barceloneta

* En av verdens mest kjent skulpturer, Maman, den store edderkoppen av Louise Bourgeois, utenfor Guggenheim, Bilbao.