Der sola kommer på besøk en gang i året

* Den store lysfesten jul har fulgt mennesket i årtusener (bildet av inngangen til Newgrange, Wikimedia Commons lisensiert CCA-SA 3.0, av Ori~).

Jeg har fått noen spørsmål rundt merknaden rundt julefeiring som jeg skrev i en tidligere posting. Grunnen er at jeg framholder (og fastholder) at julefeiringen er en uuuurgammal tradisjon knyttet til vintersolverv, og at kristmessa er en nymotens greie. En helt grei greie, sjølsagt, vi snakker om å legge til nye tradisjoner i det som sannsynligvis er en av de alle eldste - og viktigste markeringene for mennesket som sosialt vesen.

En av de mest interessante kildene til dette finnes i republikken Irland, like nord for Dublin. I megalitten (kjempesteinmonumentet) Newgrange kommer sola på besøk en gang i året, ved vintersolverv. Denne dagen kommer en enkel solstråle inn til det innerste kammeret og lyser det opp et kvarters tid. Resten av året når ikke sola helt inn.

Newgrange ble bygd fem hundre år før de første pyramidene blei bygd i Egypt, og tusen år før man lempet stein i ring til det som skulle bli Stonehenge i England. Det interessante er imidlertid at den gikk ut av bruk i noen tusen år, fram til den blei "gjenoppdaget" for et par hundre år sia. Men historien om fjellet som sola besøker én gang i året levde blant folk i området helt fram til Newgrange blei avdekket igjen.

Jeg har vært inne i det innerste kammeret en vanlig sommerdag. Det er stemningsfullt i seg selv, og et besøk anbefales *). Også for de som liker nyere europeisk historie, slagstedet Boyne ligger like i nærheten. Og vakre Irland er alltid verdt et besøk.

Lyset og solvervet er en av mange interessante elementer i en julefeiring. For det er  massive mengder symbolikk i alt som foretas. Den beste maten på bordet, den beste drikka i glass og krus går langt tilbake, antagelig til den gangen mennesket blei bofaste og startet landbruk.  Årsskiftene blei viktigere, og takkeoffer for året som var og at sola snur er logiske følger av mennesket som ville være på godfot med maktene i en verden hvor alt egentlig var uforståelig. Med framveksten av rikere gårder og avanserte samfunn, blei gaver viktige for å symbolisere vennskapsbånd og lojalitet. Og selvsagt familien og dens utvikling og styrke.

Nissene symboliserer maktene og forfedrene som man skulle behandle bra for at feiringa skulle gå rett for seg. La man seg ut med nissene, kunne ulykkene ramme heim og familie og det var like lite ønskelig da som nå. Dette var et stykke tid før nissen symboliserte overvekt etter overkonsum av nordamerikanske sukkerdrikker.

Lys og dra inn friskt grønt i husene markerer overgangen til lysere tider og at naturen våkner til nytt liv igjen, og den slags fruktbarhetsriter er eldre enn åsatroa. Fra vår yngre norrøne åsatid fikk vi symbolikken rundt svin og bukk (og det siste har ikke bare med mat å gjøre, mengden unger født i august - oktober sier en del om det). I et krigersk samfunn var allminnelig fred noe som måtte ha tunge tradisjoner, og julefreden var noe man respekterte om mann ikke var niding.

I et intervju i NRK i desember 2009 kunne musikeren Iver Kleive fortelle at uten jula hadde det ikke vært julemusikk. En litt pussig påstand, musikk har stort sett fulgt mennesket til fest og markeringer. Det tror jeg de fleste musikerer forstår intuitivt. Så julemusikk ville eksistert uansett. Men det er mulig han tenker på de variantene som impliserer kirkereligionen.

Så hva kom med den moderne kristmessa? Selve navnebyttet fungerte i engelskspråklige land, mens vi i Norden holdt fast på tradisjonen. Krybben og englene i alle mulige former og plasseringer er åpenbare tillegg. Adventstjerne helt klart. Evangeliet om jomfrufødselen likeså. For den som tar den helt ut er det å gå til kirke enten fysisk eller via kringkasting julaften eller juledag åpenbart. Hyggelige bidrag til en massiv og gammel lysfest er dette, og viser hvor raus julefeiring tross alt er.

Ønsker deg en god jul - med de tradisjoner vi velger å ta i bruk, og som mennesker før oss har gjort i alle fall i fem tusen år.


*) Bare ikke tenk på at over hodet ditt i dette kammeret er det noen tonn med sand, jord og stein lempet dit for fem tusen år siden. Og at det er drøyte tredve meter til utgangen. Det er et dårlig sted for klaustrofobikere...