Universitetet i offentligheten

Av -

De siste årene har vært kjipe for høgere utdanning, og selv ikke justeringen fra Statsråd Tora Aasland i budsjettforslaget for en måned sia hjelper i nevneverdig grad. Selv ikke om man ser vekk fra manglende lønnsjustering, så er høgere utdanning i beste fall tilbake på det stedet som var for lite i utgangspunktet...

Vel, jeg anser meg tross alt som bidragsyter for norsk forskning, ikke bare gjennom tilbakebetaling av studielånet, men også at forskingen betales over skatteseddelen. Og jeg ville gjerne vite mer om hva som foregår på de forskjellige institusjonene, spesielt det som er av offentlig og utadretta virksomhet.

Det skal ikke være lett, åpenbart. Jeg tok utgangspunkt i mitt gamle universitet i Oslo-bygda, og klikket rundt. Optimalt vil jeg vite om forskning og åpne foredrag/møter med siste nytt fra forsking, som kan supplere "Apollon". Apollon er UiO sitt populærmagasin, men det er resultatet av redaksjonelt arbeid. Riktignok godt arbeid, abonnement kan tegnes her:

Men hvor i aftensangen er samlestedet? Nettstedet forskning.no har såkalte RSS-feeds, som altså er en digital abonnementsløsning for endringer av en web-site; du får nye elementer i en slik side - artikler, meldinger, arrangementer - levert til en egen leser, eller til e-postleseren din. Om man klarer å sortere dette, er det mulig å ikke drukne (bruk regler og favorite folders/favorittmapper i e-postleseren, f.eks.).

For UiO innebærer oversikten å gå inn på hver enkelt enhet, og se om det finnes en fungerende arrangementsside, eller en side med aktuell forsking. Siden det ikke er ens system, innebærer det en klikking uten like. UiO sin hovedside har en felles arrangementsside, men den er ikke utfyllende... ""Enhetene", som UiO kaller boksene i organisasjonskartet sitt, har arrangementer liggende enten på sin hovedside, under presse-sider, som en del av nyhetslistingen osv. Heldigvis har de fleste RSS-støtte når man endelig finner fram.

Så hva er utfordringen? Lag dette enkelt å finne fram i, bli enig om et sted hvor dette publiseres og sortér det inn i RSS og e-postabo-løsninger. Gjør dette stedet enkelt å finne...
I tillegg til å oppfylle samfunnsansvaret til Akademia, dokumenterer det for flere hvorfor vi som samfunn må ha forsking, kunnskapsproduksjon og -formidling. Og hvor viktig det er at samfunnet må betale.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bjørneboe-året 2020

Av -
Bilde
UFORMELL JUBILEUMSSTART: Prof Toril Moi hadde gjenlest Bjørneboe og Mykle og foredro med friske og humoristiske perspektiver hos Nasjonalbiblioteket i desember 2019. (Foto: Dag-Rune Zachariassen, mobilkamera) Året 2020 er i gang, og en av norsk litteratur sine virkelig store skal feires. Jens Ingvald Bjørneboe ble født 9. oktober 1920 i Kristiansand. Han var redersønn, men ble mest kjent som antroposof, anarkist og rabulist med flere verk som angrep det norske samfunnet i etterkrigstiden, fra skoleverket i "Jonas" til seksualmoralisme i "Uten en tråd". I tillegg kom det en strøm av kritiske bøker om alt fra landsvikoppgjøret til den europeiske kulturens tendens til vold og bestialitet. Og så har vi poesien. Bjørneboe var og er en av min favoritter. Selv om jeg under Bjørneboe-arrangementet til Toril Moi ble minnet om at det var "typisk for visse unge menn å ha en "Bjørneboe-periode" i livet". Det nyttige med nye, brilliante gamle venne
Les mer

18 kjente og 2 mindre ikoniske foto. Og kameraene som ble brukt

Av -
Bilde
IKONISK: Fotografiet fra AP av daværende presidentkandidat Obama er ikke på lista. Kunstnen laget av Shepard Fairley er like ikoniske som originalfotoet. (Illustrasjonsfoto:  AP Photo/Damian Dovarganes, File) I en litt morsom serie av verdenskjente fotografier koples de til hvilket kamera og objektiv som ble brukt. Utvalget er ikke uten overraskelser, de to siste på lista er kjente, uten at de dermed er ikoniske. Hele utvalget av  20 Of The Most Iconic Photographs And The Cameras That Captured Them  er gamle kjente. Det hjelper å bruke Leica, Hasselblad eller Nikon, om vi skal tolke husene som er brukt. Personlig er det morsomt at jeg har eid eller brukt flere av de kameratypene. Det er derfor sikkert og sjølkritisk mer riktig å si at det er fotografen, og ikke kameraet, som gjør det ikoniske. Rette person på rette sted til rette tid er også evnen til å se eller forstå øyeblikket rett før det skjer - og trykke på utløseren. Det beste kameraet er det man har med seg der og
Les mer

Hvordan overleve en interkontinental flyreise i turistklasse?

Av -
Bilde
ALDRI LEI: Denne utsikten. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) Av og til krever tidene og livet å sette seg i et ovalt rør påmontert vinger, ror, hjul og jetmotorer for en flyreise. Og få slike reiser er mer givende og utfordrende enn den interkontinentale, om det nå er en tretimers til Istanbul eller en tjuetimers fra New York til Sydney. Noen hundre turer Personlig har det blitt noen slike turer over årene. Antallet har nok kommet godt inn på de tresiffrete tallene. En effekt er at jeg av og til synes den korte sekstimeren fra Skandinavia til New York er i korteste laget. Man får knapt nok kommet i tralten før det er på tide å lande igjen. Det å fly fra Oslo til Arlanda og Kastrup er tross alt ikke mer pes enn å ta toget til Sandefjord. VIDERE: Av og til er det godt å reise videre. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) For man legger seg til vaner og ritualer når man flyr endel. Man skal balansere komfort og det å komme fram i noenlunde funsjonell stand med hensyn til flybesetning og 
Les mer