Lepra-kolonien

Spedalsk! Lepra!

Ikke bare Norge og Skandinavia var herjet av denne fryktelige sjukdommen - også Kamerun har hatt sin runde. Tiltakene har også vært mye av det samme: Isolasjon og sosialt stigma, overtro, drap og kvakksalvere som har tjent gode penger på andres ulykke.

Det nærmeste vi kommer til å forstå hvordan de spedalske ble behandlet i sin tid er om lag som HIV/AIDS-positive ble - og dessverre av og til blir - behandlet i Norge på slutten av forrige årtusen.

Historisk

Men i likhet med resten av Verden kan sjukdommen i dag stoppes og utryddes takket være framragende norsk forskning. Gerhard HA Hansen var legen som oppdaget og beskrev bakterien i 1873. Dette var historisk fordi det var første gang en bakterie, en mikroorganisme, ble beskrevet som årsaken til en kronisk sjukdom. 

Det satte også Norge på verdenskartet som sjølstendig kunnskapsnasjon. Ikke uviktig i de siste årene fram mot 1905.

Hansen åpnet opp for et et helt nytt behandlingsregime, og etterhvert medisinene som stopper sjukdommen og bidrar til å hindre spredning.

Kuriøst nok så er ordet "hospital" opphavet til "spedalsk" - siden de sjuke ble langtidsbehandlet på hospital.

Nedadgående plage

Sjøl om 1,3 milliarder mennesker lever i høyrisiko-områder i verden, har internasjonal helseinnsats gjennom FN og lokalt gjennom blant annet NMS redusert antall tilfeller fra 10-12 millioner 

rammete i 1990 til 600 000 i 2000 og nå rundt 460 000. 

Jeg besøkt den tidligere lepra-kolonien i Mbé nord for Nguandere sammen med noen av de heltene fra NMS som har gjort en innsats her. Selv om lepra er utryddet i området, er stigmaet så stort at sjøl ikke kurerte kan vende hjem. De blir derfor i kolonien, og har det neppe fett.

I tillegg kommer lepra-sjuke fra nabolandene fortsatt, fordi de veit at de får behandling og medisin i Mbé. 

Vi møtte en gjeng innbygger som var glad for besøk og som syntes det var helt ok med håndtrykk, samfoto og disse rosa folka som gjerne ville se - og fotografere - hvordan de hadde det. Og som veit at kurerte lepra-pasienter ikke er farlige for noen.

SKOLEN I SENTRUM: Et felles samlingssted og første til å bli vist fram er skolestua.

ENKELT, MEN FUNGERER: Noe unna vestlig standard, men ryddig. Skolestua er første bygning som blir vist fram. Det andre felles samlingsstedet er kirka.

PROTEINFABRIKKEN: I fravær av kjøleskap, er det en fordel med hurtigprodusert kortreist mat.

ENKELT: Byggene gir skjul, et hjem og et bomiljø.

MATPRODUKSJON: Tillaging av mat foregår under åpen himmel. Her tørkes tapioka.

FERSKVANN: Vann. Alltid viktig, og usedvanlig vanskelig i store deler av verden. Denne japanske grunnvasspumpa kjennetegnes ved at den er veldig enkel å sette opp, den har få slitedeler (det er en pakning som må byttes ved jevne mellomrom), og bruken av fotpumpa er så enkel at sjøl unger kan betjene den. Tilgang til rent vann er like viktig her som ellers i verden, og er grunnleggende for folkehelse og produktivitet.

LINSELUSA: Jenta i den blomstrete kjolen hadde en tendens til å være der det skjedde. Ikke diskret, heldigvis.

FOTO ER OK: Voksne i Kamerun er skeptisk og restriktiv til fotografering. Barna er det ikke.

STAS OG LITT FLAUT: Å se seg sjøl med det samme er en blandet kjensle, det veit alle.

SAMKVEM: Gamla til høyre ble herjet grovt med av lepra før hun fikk behandling. Vår pensjonerte apoteker stilte opp for fotografering og det var stor stas. Spesielt når den lokale dama torte smile.

KIRKEDISTRAKSJON: Se foto på skjermen er mye mer interessant en kirkehistorie.

DISTANSERT: Leprakolonien ligger avsides et stykke fra hovedveien, ved byggene på toppen her.Fra avkjøringen er det fortsatt 8-10 minutter med bil til Mbé sentrum.