Kongen av Ngouandere

Vi fikk møte den lokale fylkeshøvdingen i Ngaundere to ganger. En moderne mann, som åpenbart balanserer sterke tradisjoner tilknyttet fulani-folket og islam, mot den moderne tiden med en i navnet flerparti-republikk og behovet for et lokalsamfunn som trenger handel og turisme sårt.

Sikkerhetssituasjonen i sentral/vest-afrika rammer hans folk hardt.

THE MAN: His highness Lamido Mohamed Hayatou Issa in ceremonial robes.

Småkonger

Lamidoene er en blanding mellom høvdinger og konger etter norrøn tradisjon, men ikke konger etter en europeisk tradisjon. Forskjellen er at i Norden i vikingtid og tiden før det så ble landet ledet av valgte høvdinger (valgt blant stormenn på tinget), mens det i krigstid ble valgt konger med utvidet makt så lenge stridene pågikk.

Dette er blant annet grunnen til det norske heimevernet, leidangen, kunne stoppe en eks-konge som invaderte landet i 1030. Etter gjeldende norsk rett var kongenes makt midlertidige, og når tinget hadde avsatt en konge og utvist ham, var han fredløs og uten vern i landet. Så "bondehæren" hadde rett og plikt til å stoppe invasjonen. Og ordrenekt hadde blitt straffet med fredløshet.

Maktbasen

Lamidoene er ikke formelt maktposisjoner etter konstitusjonen i Kamerun, men i realiteten har de mye makt siden presidenten baserer mye makt og utøving på allianser med lamidoene.

Lamidoene er også bjellesauer for sine folk, så lokalbefolkningen følger høvdingens råd ved parlamentsvalg. Det er en viktig årsak til at presidentens parti har over 90 prosent oppslutning i folk og parlament, og har hatt det siden dekoloniseringen.

Det var for eksempel i et nasjonalt råd av lamidoer at slaveriet i Kamerun ble avskaffet på tidlig 1970-tall. Dette skjedde etter at en kritisk tv-reportasje fra NRK skapte internasjonalt oppstyr uten like og nasjonalt omdømmetap.

LAMIDATET: Den formelle regjeringsbygningen til lamidatet i Nguandere, foran Lamidoens formelle og uformelle kvarterer.

MINARET: Lamidosystemet kom med fulani-folket til Kamerun, som var et stor islamsk rytterfolk som erobret området i og sør for sahel etter middelalderen. Islam er fortsatt hovedreligion, og minareten ved Lamidatet er praktfull, selv om det er en liten moské.

PALASSET VED MOSKEEN: Lamidoens kvarterer ligger ved den store moskeen i Ngaoundere. Her er en av reisefølget foran moskeen og noen fra Lamidoens rytterkorps. Fotografering av folk er ikke alltid greit, men det er greit at de er i bakgrunnen når vi rosa fotograferer hverandre.

REPRESENTASJON: Lamidatets moderne inngangsbygning med moderne kontorer.

GUIDE; Inne i lamidoens kvarterer hadde vi egen guide. De to som flankerer ham var reiseledere fra Ravinala. Dama til høyre er min tante, som jobbet i Kamerun flere ganger over en tjue års periode som sjukepleier, jordmor og misjonær.

IN HOUSE: Musikantene dukket opp med underholdning underveis i omvisingen.

YTRE GJESTEHYTTE: Flere av deltakerne i gruppereisen i rommet mellom ytre mottaksrom  og ytre hoffhytte.

MØTEPLASS UTE: Hoffhyttas møteplass med instrumenter.

GJENNOMGÅENDE: Ytre mottaksrom sett fra hytta.

UTSMYKKET: Rikt utsmykket inngang til hoffhytta, med fargerike søyler inne også. Lamidoen til høyre, statsministeren til venstre. Svarte felt på veggene er markeringen av plassen bare Lamidoen kan sitte. 

TILFLUKT: Søylene inne i hoffhytta holder opp et kryploft som også er tilfluktsrom for kongens barn i krisetider. Også her et svart felt for å markere lamidoens plass.

MAKT OVER LIV OG DØD: Søylene i hoffrommet skal etter myten ha menneskeoffer, barn som ble murt inne. Snodig felleskulturell vane å markere kongens makt med slike innmurte offer. Finnes vel ikke et middelalderslott i Europa som ikke har samme legender.  Eller Dora i Trondheim. Man skulle tro pynten var sterke nok symboler.

KNIVFOLKET: Dette er fra livgardens rom og våpenkammer, ved siden av hoffrommet.  Fulanifolket har en distinkt og uveltviklet knivkunst, og knivsamlingen har en prominent plass. 

KLAR FOR DET MESTE: Fortsatt i livgardens rom.

DYNASTISK: Lamidatets nåværende dynasti startet tidlig på 1800-tallet, om lag da Norge fikk sin Grunnlov. Her er vi i den midtre plassen før lamidoens indre gemakker rett bak muren. 

MIDTRE BESØKSPLASS: Denne plassen har en egen besøksplass under tak. Hvorfor støvlene og veska er en del av taktekkingen kunne ingen svare på.

INDRE GEMAKKER: Lamidoens personlige bolig til venstre, representasjonsstua til høyre. 

INDRE GEMAKKER MED AMBISJONER: Innenfor muren i den indre gården ved lamidoens egne gemakker, stue og konenes hus. Bygningskroppensom er satt opp er et planlagt museum for Nguandere, dets folk og lamidatet. Kommer til å bli verdt en gjenvisitt.

I KONGENS STUE: Representasjonsstua. Lamidoens plass har en offisiell farget felt på veggen. Republikkens President  siden 1982 har sitt portrett over lamidoens plass. Det sier mye om makt og gjensidighet.