Darwin, evolusjon, kritikk og moralisme

Av -

Dagsavisen har onsdag 28.1 et innlegg fra en som kritiserer et tv-innslag som er for positiv til Darwin og den utviklingslæra han la grunnlaget for. 

Rent bortsett fra de noe snodige antydningene om bevis og "missing link" som kritikere til evolusjon har for vane, settes det en likhet mellom ateisme og evolusjonsteori. Det verste må være for de som ønsker å ha en religiøs overbevisning av et eller annet slag, og som finner at natur og utvikling likevel forklares best gjennom vitenskap og teorier som den om evolusjonen. Innlegget er i realiteten en moralistisk pekefinger mot disse folka, som altså ikke er rettroende, ja, egentlig kunne de like gjerne vært ateister...

Det er klart at igamle dager skapte dette problemer. Jeg leste nylig en artikkel i Levende Historie-magasinet hvor en statssekretær fra KrF så seint som på midten av åttitallet "ikke skjønte hvor stor oppslutning evolusjonsteorien hadde". Dette var etter at den daværende kollisjonsregjeringen hadde fjernet mye av evolusjonsteorien i ukastene til mønsterplanen fra 1985 (M85). Katastrofen M85 ble heldigvis avløst av M87, jeg husker fortsatt hvordan jeg som ung elevtillitsvalgt fulgte og deltok i diskusjonen i elevråd og samarbeidsutvalg.

Det verste for kritikerne er nok fortsatt at evolusjonen fortsetter hele tiden, for eksempel i denne artikkelen fra forsking.no om hvordan en billetype nylig har endret adferd som følge av konkurranse om matfatet. Illustrasjonen er hentet fra denne artikkelen.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bjørneboe-året 2020

Av -
Bilde
UFORMELL JUBILEUMSSTART: Prof Toril Moi hadde gjenlest Bjørneboe og Mykle og foredro med friske og humoristiske perspektiver hos Nasjonalbiblioteket i desember 2019. (Foto: Dag-Rune Zachariassen, mobilkamera) Året 2020 er i gang, og en av norsk litteratur sine virkelig store skal feires. Jens Ingvald Bjørneboe ble født 9. oktober 1920 i Kristiansand. Han var redersønn, men ble mest kjent som antroposof, anarkist og rabulist med flere verk som angrep det norske samfunnet i etterkrigstiden, fra skoleverket i "Jonas" til seksualmoralisme i "Uten en tråd". I tillegg kom det en strøm av kritiske bøker om alt fra landsvikoppgjøret til den europeiske kulturens tendens til vold og bestialitet. Og så har vi poesien. Bjørneboe var og er en av min favoritter. Selv om jeg under Bjørneboe-arrangementet til Toril Moi ble minnet om at det var "typisk for visse unge menn å ha en "Bjørneboe-periode" i livet". Det nyttige med nye, brilliante gamle venne
Les mer

18 kjente og 2 mindre ikoniske foto. Og kameraene som ble brukt

Av -
Bilde
IKONISK: Fotografiet fra AP av daværende presidentkandidat Obama er ikke på lista. Kunstnen laget av Shepard Fairley er like ikoniske som originalfotoet. (Illustrasjonsfoto:  AP Photo/Damian Dovarganes, File) I en litt morsom serie av verdenskjente fotografier koples de til hvilket kamera og objektiv som ble brukt. Utvalget er ikke uten overraskelser, de to siste på lista er kjente, uten at de dermed er ikoniske. Hele utvalget av  20 Of The Most Iconic Photographs And The Cameras That Captured Them  er gamle kjente. Det hjelper å bruke Leica, Hasselblad eller Nikon, om vi skal tolke husene som er brukt. Personlig er det morsomt at jeg har eid eller brukt flere av de kameratypene. Det er derfor sikkert og sjølkritisk mer riktig å si at det er fotografen, og ikke kameraet, som gjør det ikoniske. Rette person på rette sted til rette tid er også evnen til å se eller forstå øyeblikket rett før det skjer - og trykke på utløseren. Det beste kameraet er det man har med seg der og
Les mer

Hvordan overleve en interkontinental flyreise i turistklasse?

Av -
Bilde
ALDRI LEI: Denne utsikten. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) Av og til krever tidene og livet å sette seg i et ovalt rør påmontert vinger, ror, hjul og jetmotorer for en flyreise. Og få slike reiser er mer givende og utfordrende enn den interkontinentale, om det nå er en tretimers til Istanbul eller en tjuetimers fra New York til Sydney. Noen hundre turer Personlig har det blitt noen slike turer over årene. Antallet har nok kommet godt inn på de tresiffrete tallene. En effekt er at jeg av og til synes den korte sekstimeren fra Skandinavia til New York er i korteste laget. Man får knapt nok kommet i tralten før det er på tide å lande igjen. Det å fly fra Oslo til Arlanda og Kastrup er tross alt ikke mer pes enn å ta toget til Sandefjord. VIDERE: Av og til er det godt å reise videre. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) For man legger seg til vaner og ritualer når man flyr endel. Man skal balansere komfort og det å komme fram i noenlunde funsjonell stand med hensyn til flybesetning og 
Les mer