Mat er mer enn føda - smak og stemning må til

* Stikk innom Oxford on Avon i Christvhurch for et realt måltid, det er bare å følge byelva til brua...

Jeg skal ikke nekte for at jeg har en sterk matinteresse. Veldig sterk. Og det å nyte god mat er ikke bare råvare, smak og lukt, men også stemningen rundt. Kanelboller med perlesukker smaker ikke så godt som de gjør i museet Gamle Bergen, hvor interessen for historie ble vekt og aldri er blitt slukket. Røyka laks smaker ikke så godt noe sted som det den gjør i Finnmark, når den er røykt på lyng, slik morfar gjorde det. Men smaken av røykalaks er også lukta av hav og salt og tang og fjæra. Og stemninga fra gode barnesomre hos mormor og morfar i Akkarfjorden på Sørøya i Finnmark, med jamnaldrende søskenbarn.

På Sørøya i New Zealand har jeg også et sted som jeg assosierer med erke-kiwismak. Det er The Oxford on Avon, en restaurant som ligger ved en av broene over byelva Avon (punting-on-Avon er en turistaktivitet som tilhører et besøk i Christchurch, en guidet tur på elva i flatbunnet liten båt). Stedet serverer hva vi ville kalt god gammel bondekost, og minner om en kombinasjon av Kaffistova og en amerikansk diner.

Spesialiteten er roasted and carved meals, med andre ord helstekt kjøtt ferskskåret og servert med forskjellig grønnsaker. I New Zealand kan steder som serverer dette fint eksistere i større "food courts" sammen med hurtigmat av sushi, thai, cafe eller McDrittburger og Kentucky F***ed-up Chicken. I kjøpesenter omringer slike hurtigmatsteder et felles "torg" med bord og stoler, og man handler det man ønsker for dagen og finner seg en plass.

Første gang jeg var hos The Oxford on Avon var for elleve år siden, og det var for å finne noe erke-kiwiaktig. Vi var advart om at maten i New Zealand var smaksrike i rikelige porsjoner, og det stemmer. Stedet hadde holdt seg tre år seinere, noe som innebar fantastisk gode og digre porsjoner med nydelig kjøtt og gode grønnsaker. I dag stakk jeg innom der til lunsj. Litt oppusset siden sist, og med litt færre bord (helt greit, det kunne være i overkant trangt der), men med samme fantastiske servicen. Og maten...

Den holder! Jeg beskriver: Dagens lunsj var oksestek med potet og ananas. Vi snakker om en firkanten tallerken 25x25 cm som fylles opp med frityrstekte, men ikke dryppende eller saltete, tjukke potetstenger. Oppå dem plasseres en 250 grams kjøttskive omtrent 15 centimeter i kvadrat, fulgt av to ferske, grillete ananasskiver. Saftig og fint kjøtt, akkurat passe salt. Og dette til den nette sum av 49 kroner (12 NZD).

Det er godt å komme tilbake til slike steder. Og det er for maten, smakene...og stemningen.