Morro i bakkebygrenda, NZ

Av -

* Blant de mindre dramatiske bakkene i Dunedin.

Helga ble tilbrakt i Dunedin, en overraskende stor by sør i New Zealand. Universitetsby, og en vidunderlig blanding av irsk by lik dem vi finner vest i Republikken (tenk Cork og Gallway) og amerikansk mall-sentersamling (tenk Huff!!!). Og sentrum liggende nederst blant daler og åser  (eller som de kaller denslags i Snåsa: Fjell...). Dette gjør at det er bratte bakker overalt, slik at man føler at uansett hvor man kommer fra, er det motbakke på vei tilbake. Så det minner litt om Bergen, også.

Studenter og bakker har ført til at byen har fått en 2001 Darwin Award: Rubbish!. Ellers er det sjarmerende by med et oktagon-formet torg i sentrum. Mot nord ligger en halvøy med en albatross-koloni og en Hoiho-pingvin-koloni. Mot sør er det laange strender og et landskap som også inkludere våtmarker og rester av naturlandskap. Et sted verdt å besøke, og verdt å komme tilbake til.



Brukte dagen til å kjøre kystsstripen (kystriksveien, en "scenic road" verdt omveien) til Invercargill. Om denne byen er det bare å si at om Invercargill var smør, prøver den å sette rekord i å dekke størst mulig stykke brød. Det er den flateste byen jeg har sett. Men arkitekturen er som en by i frontiervest ("Ville Vesten" i US) - endeløst lange veier med lagerbygg, kjøpesenter og profesjonelle utsalgssteder (ante ikke at det fantes så mange traktormerker i verden), og et sentrum med toetasjers butikker med prangende fasader mot hovedgata, noe enklere og kjedeligere bakgater. 

Invercargill er også den byen som er lengst unna Norge på denne kloden...

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bjørneboe-året 2020

Av -
Bilde
UFORMELL JUBILEUMSSTART: Prof Toril Moi hadde gjenlest Bjørneboe og Mykle og foredro med friske og humoristiske perspektiver hos Nasjonalbiblioteket i desember 2019. (Foto: Dag-Rune Zachariassen, mobilkamera) Året 2020 er i gang, og en av norsk litteratur sine virkelig store skal feires. Jens Ingvald Bjørneboe ble født 9. oktober 1920 i Kristiansand. Han var redersønn, men ble mest kjent som antroposof, anarkist og rabulist med flere verk som angrep det norske samfunnet i etterkrigstiden, fra skoleverket i "Jonas" til seksualmoralisme i "Uten en tråd". I tillegg kom det en strøm av kritiske bøker om alt fra landsvikoppgjøret til den europeiske kulturens tendens til vold og bestialitet. Og så har vi poesien. Bjørneboe var og er en av min favoritter. Selv om jeg under Bjørneboe-arrangementet til Toril Moi ble minnet om at det var "typisk for visse unge menn å ha en "Bjørneboe-periode" i livet". Det nyttige med nye, brilliante gamle venne
Les mer

18 kjente og 2 mindre ikoniske foto. Og kameraene som ble brukt

Av -
Bilde
IKONISK: Fotografiet fra AP av daværende presidentkandidat Obama er ikke på lista. Kunstnen laget av Shepard Fairley er like ikoniske som originalfotoet. (Illustrasjonsfoto:  AP Photo/Damian Dovarganes, File) I en litt morsom serie av verdenskjente fotografier koples de til hvilket kamera og objektiv som ble brukt. Utvalget er ikke uten overraskelser, de to siste på lista er kjente, uten at de dermed er ikoniske. Hele utvalget av  20 Of The Most Iconic Photographs And The Cameras That Captured Them  er gamle kjente. Det hjelper å bruke Leica, Hasselblad eller Nikon, om vi skal tolke husene som er brukt. Personlig er det morsomt at jeg har eid eller brukt flere av de kameratypene. Det er derfor sikkert og sjølkritisk mer riktig å si at det er fotografen, og ikke kameraet, som gjør det ikoniske. Rette person på rette sted til rette tid er også evnen til å se eller forstå øyeblikket rett før det skjer - og trykke på utløseren. Det beste kameraet er det man har med seg der og
Les mer

Hvordan overleve en interkontinental flyreise i turistklasse?

Av -
Bilde
ALDRI LEI: Denne utsikten. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) Av og til krever tidene og livet å sette seg i et ovalt rør påmontert vinger, ror, hjul og jetmotorer for en flyreise. Og få slike reiser er mer givende og utfordrende enn den interkontinentale, om det nå er en tretimers til Istanbul eller en tjuetimers fra New York til Sydney. Noen hundre turer Personlig har det blitt noen slike turer over årene. Antallet har nok kommet godt inn på de tresiffrete tallene. En effekt er at jeg av og til synes den korte sekstimeren fra Skandinavia til New York er i korteste laget. Man får knapt nok kommet i tralten før det er på tide å lande igjen. Det å fly fra Oslo til Arlanda og Kastrup er tross alt ikke mer pes enn å ta toget til Sandefjord. VIDERE: Av og til er det godt å reise videre. (Foto: Dag-Rune Z. Vollen) For man legger seg til vaner og ritualer når man flyr endel. Man skal balansere komfort og det å komme fram i noenlunde funsjonell stand med hensyn til flybesetning og 
Les mer