Kollektivt i Bangkok Sentrum

* Nattmarkedet i Patpong, folkeliv, taxi og tuk-tuk *)

Å reise rundt mellom steder verdt å se eller oppleve i sentrum av Bangkok er ikke vanskelig. I tillegg til taxi, er det limousin-taxi, tuk-tuk, rutebuss, innleid buss, til fots - eller metro og BTS Skytrain-systemet.

Siden varmen er en utfordring for nordeuropeere i Thailand, er det et poeng at det er fungerende luftkjøling. Mens kaotiske kjøreforhold og altfor mye biler gjør at tid er en utfordring for alle veigående transportmiddel. Og tuk-tuk og fotgjengeri har det felles at man har hjertet i halsen i den ikke akkurat vennlige trafikken. Og det er varmt, i likhet med de fleste ordinære taxiene som ofte kun i teorien har et fungerende luftkjølingsanlegg. Rutebusser er slitne saker her, og leide busser forutsetter at alle skal til samme sted. Noe som i og for seg setter dem på andre plass som reisemiddel. Og leide busser har i likhet med limousin-taxiene fungerende luftkjølingsanlegg.

Bangkok har et fungerende banedrevet kollektivnett. I dag brukte jeg skytrain-varianten, et system i sin tidlige start. Men, oversiktlig (du kjører over byen, med en fantastisk utsikt), rene og luftavkjølte vogner, og et effektivt stasjons- og billettsystem med informasjon både på thai og engelsk (noe som de fleste norske kollektivsselskaper svikter grovt i, inkludert Ruter i Oslo-bygdene). Prisen er fra tre til maks sju kroner én vei (15 - 35 baht), og det er en uslåelig pris. Anbefales!

De planlegger en linje som skal gå fra den internasjonale flyplassen inn til sentrum, som skal i gang fra desember i år. Det kan fort bli et fantastisk alternativ for den som har hoteller i sentrum, som ikke alltid har egen hotelltaxi-service. Per i dag koster en tur til sentrum 500-600 (120 kroner) baht, hvorav over halvparten fint er køtakst. I tillegg kommer 70 (14 kroner) baht i bompenger. Ikke store summer, men legg til over en time reisetid i varm taxi...

Turen i kveld gikk til nattmarkedet i Patpong, som er en vidunderlig blanding av alt-mulig-handel og turistfelle som går i to hovedgater og en tverrgate - og en masse assosiert handelsvirksomhet, både i boder og spisesteder. Artig sted, om man husker at et nei (No!) med et smil er helt greit, og da er det greit å ignorere de som prøver å ta tak i armen eller stikke produkter opp i glaninga. Mye artig til salgs, fra små figurer i de fleste religiøse retninger og ditto materialer, til klær, pirat-produkter og mat.

Siden sist er det ryddet litt opp, det er færre boder, og aggresjonsnivået er litt lavere. Prisene er i utgangspunktet rimelige i forhold til kjøpesenter, og pruting og samlepriser er en del av spillet. Og moroa. Av og til betaler man for showet, også.

Den triste delen av turistindustrien her er blitt mer diskret. Jentene er ikke framme og selger seg like aktivt som før, men det er en del halliker som hvisker fram ærendet, eller tilbudet. Barene med med påledans og lettkledde damer annonserer til gjengjeld mer åpen tilgjengelig, med en bunke innkastere. Mengden massasjestudier av den seriøse arten er større enn før, mens rødlys-massasjestedene er noe som ligger baki-baki en bakgate. La oss håper det betyr at det er bedre enn før.

Jeg gikk de drøyt tjuefem minuttene fra hotellet til Patpong, og tok skytrain tilbake. Men overalt du stopper opp for å drikke vann og tørke svette i området rundt Patpong, er det drøssevis av tuk-tuk- og taxisjåfører som maser. Her gjelder samme som i markedet: Spør etter pris og prut i vei. Om man ikke gidder prute mer, forlang en taxi med taxameter. Pirattaxier i Bangkok er risky greier, men de kan fint ha taxi-skilt på taket.

Og i morgen skal jeg se mer av Bangkok fra togperspektiv. Det blir gøy.

*) Bildet er tatt uten blits. Grunnen er at en del av de som er der ikke liker å bli tatt bilde av. Og i likhet med enkelte av de som liker at du tar bilde (de liker tanken på å tilegne seg fotoutstyr), så har jeg ikke lyst til å ha mer kontakt med noen av dem. Så jeg tar slike bilder så diskret jeg kan - med sjarmerende fargefeil og fart...