Alt skal prøves

* Morrakaffen dagen etter en Kava-seremoni kan ha verre utsikter enn dette (Kuata, Fiji)

Den lokale festdrikken kalles Kava, og det kan både være seremoni og temmelig langt unna seremoniell når den drikks/nytes. Ganske lik nordmenns drikkevaner med hensyn til alkohol, altså.

En formell Kava-seremoni gjøres for eksempel ved gjesting til lokale landsbyer. I det lokale samfunnshuset samles høvdingen og stammens eldste (tror ikke det er helt bokstavelig, i den ene landsbyen var det medlemmer av dette rådet som var yngre enn..eh..meg...)

En talsmann hilser velkommen og deretter tilbys kava i en drikkebolle til den første "chiefen" blant gjestene, for turistgrupper velges disse stort sett frivillig. Deretter er det talsmannen sin tur, også han en frivillig (guiden vår fleipet om at vedkommende måtte være "eldre" i år men ung i sinn).

Etter at dette er gjort, hilser talsmannen for gjestegruppen landsbyen med noen hyggelige ord etter linjene om vennskap, respekt, gjestfrihet osb. Dette aksepteres av rådet med samtykkende lyder underveis, og et høylytt Bula! som aksept. Gjestene sitter bak sin chief og talsmann under seremonien. Etter dette sies noen ord på engelsk om landsbyen, før seremonien er over. Deretter kan de øvrige gjestene også få smake kava. Tidligere var dette kun forbeholdt menn, men denne delen av nyvinning har også blitt adoptert i Fiji, og kvinner kan delta i seremonien og rikke fra kava-en etterpå. Etter å ha møtt de voksne kvinnene her, er jeg ikke sikker på at det kan kalles import utenfra heller, det er et stolt folk uavhengig av kjønn. Påvirkning utenfra kan vel så mye være snakk om eksempelets makt.

Selve seremonielet med å drikke kava er identisk i alle høve (litt mer slaft etter noen drikkeboller, rifftignok..):
Den som er drikkemester byr på kava, gjesten aksepterer med et klapp (Hult klapp, det skal høres), tar bollen med begge hender og sier Bula! før drikken går ned i en vending. Mens den drikkes, klapper drikkemesteren tre ganger, og gjesten klapper tre ganger i respons/aksept etter at bollen er levert tilbake.

Kava lages av roten til en spesiell plante, som støtes i en morter til et pulver, enkelt å frakte og lagre. Pulveret puttes i et rent tøyklede, og deretter siles/eltesvanlig vann gjennom pulveret i et eget drikkekar. Drikken er en gråbrun sak, og smaken er svakt grønn, bitter og ellers ikke overvettes smakfull. Noen av turistene syntes bitterheten var vel kraftig, andre synes smaken er som fargen: De er ikke begeistret.

Den umiddelbare effekten er at kjeftamanget blir numment. Det er en bedøvende drikk, som lenka øverst fortelle mer om. Stoffene i drikken virker ellers å være helsesame nok, en antiseptisk effekt er nok viktig for europeere vokst opp med sterke sanitære vaner: Selv om drikkebollen deles er nok tryggheten god, om ikke helt sjukehus-standard.

Drikker man flere boller, er effekten først og fremst muskelavslappende, etterhvert blir man stadig mer sløv og døsen, og som en kopp før sengetid følges den av tung og god søvn. I en av pub-ene ble de av oss som hadde lakenskrekk sittende med personalet utover kvelden. De har ikke lov å nyte alkohol mens de er på stedene ute i øyarkipelet, noe som betyr at de drikker og deler kava med oss. Og vi skyller det ned med...annen drikke... Etterhvert sliter våre verter med å holde øynene åpne, mens vi som blander kan se fram til en ekstra tung natts søvn.

I følge en talsmann er effekten av alkohol og kava motsatt, noe jeg ikke tror er helt presist, men bildet kan egne seg generelt. Alkohol sløver først og fremst sjølkontrollen, mens kava er muskelbedøvende. Og kombinasjonen? Samme mann sa forøvrig at om de trengte å reparere etter en sterk runde kava-drikking, så gjorde et par øl nytten.

Kava drikkes under forskjellig navn i Stillehavsregionen fra Samoa, Tonga og Fiji til Hawaii. Jeg gleder meg til å se hvordan dette arter seg i disse øystatene.