En by i byen - eller en forstad - eller en bydel

* Fant denne kolonihagen i nabolaget...det er alltid noe som overrasker her.

Av og til er det vanskelig å bruke vanlige ord når det kommer til fenonemer i sambandsstatene. Slik er det med Torrance, California, som ligger sørvest for downtown Los Angeles. Rettere sagt, det som kalles downtown. Mye av det mest turist-interessante ligger lenger nord, som i området rundt Hollywood. LA er mer en ansamling av byer eller bydelsaktige ansamlinger av boliger og næringsvirksomheter, gjennomskåret av et enormt veisystem. Man reiser hit fordi man er i transitt, jeg overnattet i en annen utkant øst her forrige natta på vei til San Diego.


Torrance er et sted som er litt preget av nedgangstidene - og at de er over. En nokså pen bydel, med utpreget blandingsinnboere. Mange av næringsvirksomhetene rundt her annonserer med nye eiere, og andelen rimelig gode og moderne biler er høy. Ryddig er det også, med gode grøntområder og bygg som sjelden går over to etasjer. Opphavlig ser det ut til at innbyggerne kommer fra hele Asia, og delvis fra Afrika. Innslaget av latino er defintivt til stede. Og selvsagt bleikrosa av europeisk opphav. Men her innebærer denne blandingen muligheter for nærings- og samfunnsutvikling. Det er godt å tenke på, etter at debatten i Norge har rotet seg inn i en blindgate av småproblemer blåst opp til overproporsjoner. Og er temmelig sur.

Etter å ha sett hvordan sambandsstatene sliter med trange tider, er det egentlig optimistisk og trivelig her. Forskjellen fra tidligere år i sambandsstatene i de andre stedene jeg har vært, er at det har vært langt flere tomme butikkvinduer, og at servicen i butikker og restauranter nærmer seg det parodiske. Eller hva skal man si til at en til to ansatte står i døråpningen og hilser deg velkommen. OG de takker for besøket når du går, selv om du ikke handler noe. Men lyspunktene er mange, og Presidenten avsluttet nedgangstidene i en tale for ei uke tilbake, rundt to måneder etter at bånnen nåddes i kongeriket der heime.


I dag leverte jeg også PT Cruiseren tilbake, med 3200 utkjørte miles på meteret. Det slo den gamle rekorden fra 2001 med 600 miles, men da var man også to sjåfører. Og hadde bare ti dager. Til gjengjeld rakk vi seks delstater, mens jeg bare har fått med meg fire på denne. Så nå må det finnes tid og høve til å kjøre midtvesten på langs. Som det meste annet, det har jeg ikke gjort før, så det fikser jeg.

Og nå, setter jeg kursen over Stillehavet. Som er et vennlig hav med en dyp stemme (resonnansen fra de største dypene og de lengste strekkene med hav, innbiller jeg meg). I motsetning til kjente nord-atlanteren som sender småpratet sitt med golf-strømmen opp til våre kyster. Det kan bety litt mindre hyppige oppdateringer på disse sidene, siden internett er litt mer krøkkete å få tilgang til enn her. Vi får se. CU L8TR.