Gærninger på radio

* Langtur langs Interstate i rekordhetebølge...

Mellombølgen på radioen er sprøe saker her borte. Det brukes til en masse rare sendinger, ikke bare internasjonale nyheter, været og veimeldinger. Her er det en type speakers corner som mildest talt er spesielt. Noen er ultraliberale etter europeisk modell, andre er ultraliberalister av typen som kaller det Republikanske parti for venstreorientert. Forskjellen er at seriøse politikere som guvernører i delstatene som vil markere seg på den nasjonale arena faktisk deltar i disse programmene. Her er Presidenten en marxist og de venstreorienterte styrer alt. Med andre ord det er omtrent som kommentarfeltene til Hegnar Media på web, bare at dette er radio, med svært engasjerte radiostemmer. Men, og det er viktig: Det er nyttige saker også. For eksempel er det noen som er svært dyktige folk som bruker journalistiske metoder for å få fram ny informasjon. Og som går i dybden og presenterer en helhet, noe som repetisjonene i hovedmedia ikke får fram. Og for å være ærlig: Det er ganske oppløftende.

Det har forøvrig vært et par rolige dager, mest fordi jeg trengte å ta det roligere etter å ha kjørt nærmere 200 metriske mil på fire dager. Jeg har også hatt et behov for å supplere utstyret, siden jeg (som vanlig) dro til sambandsstatene med svært lite klær i bagasjen. Det er enklere og rimeligere å fornye garderoben her. Så jeg har brukt litt tid i kø på fabrikkutsalg (Outlets Malls, det er der Nike selger dri-fit-skjorter for 10-12 dollar(70-90 kroner), for eksempel). Fabrikkutsalgene her er ikke sjabby lagerhaller som det oftest er i Norge. Også, dessverre, i bilkø lang I-5 sør for Portland, som visstnok er helt vanlig.

Utover å høre på radioen, er det lokalbefolkningen som er interessant. Det er ikke til å legge skjul på, Oregon er delstaten skandinaver dro til som ville ha noe som lignet på hjemme (skog, vann, sjø). De som ville ha noe helt annet, dro som kjent til Minnesota... Befolkningen er også nordisk i trekkene så det holder. Det er som å reise i Irland eller Nederland...

Toppen av ufrivillig komikk skjedde sør for Salem (delstatshovedstaden) når jeg skulle kjøpe kaffe. Starbucks-kaffebarer er mer tallrik enn Deli de Luca er på Grünerløkka i delstaten Washington, Seattle-basert som det er. I Oregon kan det gå flere kvartal mellom hver Starbucks, og denne gangen havnet jeg hos "the Dutch Coffee House", som selger kaffedrikker med uante typer kliss i. Denne var betjent av tre blondiner i hot-pants og t-skjorte, og med legger og lår som hadde tilfredsstilt Øystein Sunde ("Legger og lår som en nordisk vår"...).

Komikken lå i dialogen, som fikk meg til å konkludere at sofaen min sannsynligvis var smartere enn disse servitørene. Nå er den riktignok noen år gammel, det hjelper nok. Men etter et usedvanlig snodig skuespill - hvor vanskelig kan det være å lage Americano - fikk jeg kaffen svart. Og varm. Og en historie repetert to-tre ganger, med oppfølgere som trigget ny repetisjon, og som kan oppsummeres slik: Den ene fikk kanskje slektninger på besøk i helga. Slik er nå det. Blondiner i alle land, fortsett!

Så, litt for geeks: Jeg har hatt mat- og kaffepause både i Willamette (her: West Linn, Oregon) og i Tualatin (også her) de siste to dagene. De siste to dagene har jeg også kjørt langt Willamette-elva før jeg setter kursen ut til Coos Bay på kysten. Det skal bli godt med lavere temperatur nå.