Et dyrisk yreliv

* Hegre på jakt

Naturlig (!) nok er det ikke mangel på liv i et område med rikelig vann, næring og varme. Og for dem som ikke liker yrende insekter, vil nok Fiji være plagsom: De er overalt, fra små hvite maur til en og annen kakkerlakk og noen schwære sommerfugler. Det farligste dyret her er myggen, som i visse tilfeller er bærer av dengue-feber. Mest plagsom, men kan være farlig, og kun mulig å verne seg mot med antimyggtiltak. Noe som innebærer myggnetting, antimyggmiddel og myggspray i mengder.

Men det er fuglene vi legger merke til. alt fra små kolibrier til større skarv, hegrer og fregattfugl. Enkle å kjenne igjen som regel, de har i basis samme design som fugler i europa, men av og til større, av og til mindre, og som regel med en helt annen fargekoloritt.

* Myna....

- Myna-ene ? Ja, de kan virkelig ødelegge et hjem totalt, sukker taxisjåføren. Han forteller at disse Myna - fuglene av stær-arten er overlat og plagsomme. En australier jeg møtte, kalte dem en pest og en plage (oversatt og noe moderert for språkbruk...). Og etter å ha observert dem en stund, noe som ikke kan unngås om man er utendørs her, blir man litt lei dem. De er nærgåede, nysgjerrige, masete og bråkete. De er frekkere enn noen fugletype jeg har sett (verre enn norsk skjære eller gråtrost), og om det ikke får til å stikke nebbet i maten din om du snur ryggen til et øyeblikk, kan de pent finne på å tigge som en hund. Dette inkluderer lydene, de er gode hermere. De klarer ikke å fjerne de intelligente glimtet i øya, ellers hadde nok store øyne og ynkelig hinking på en fot fungert bedre.

I en av de enklere hyttene i Kuata laget tre av dem hytta mi om til et prosjekt. Det inkluderte stadig mas, tigging og kjekkling, spesielt oppå bølgblikktaket over badet mitt - døgnet gjennom. Og siste dagen klarte de til og med å få løftet opp en flik, slik at en av dem kunne komme vandrende inn i hovedrommet fra badet. Med en positur som en eiendomsmegler som sjekker ut salgsoppdraget, var den omtrent like paff som meg når vi oppdaget hverandre. Den var ute to sekunder etter, og jeg begynte å lukke døra til badet når jeg gikk ut.

Man kan bli overrasket, også. En natt på vei tilbake til senga etter en lite luftetur, traff tærne mine noe hardt skallaktig. Som øyeblikket etter skjente rett i veggen før den fór i full fart mot badet. Omtrent da nådde responsen hue mitt og kom et klart, skarpt, overrasket og utvetydig "Huh?". Fram med lykta, og i lyset fra den kom en kvit krabbe...krabbende fram fra badet, før den skjente inn under senga. Helt greit egentlig, en krabbe klarer ikke å klatre opp i senga, og er langt unna farlig. Denne var dessverre også uspiselig, så jeg lå og hørte på at den proddet seg veggen rundt på jakt etter et hull den kunne krype ut av, noe som tok den tjue minutter. Ikke lenge etter starte hanene morrakonserten.

Hanene i Fiji mener at soloppgang kun har teoretisk interesse, har jeg en mistanke om . Når det har vært mørkt lenge nok, begynner de å gale. Noe som vil si at vi hører hanene fra rundt halv fire om morran til en stund etter at sola har stått opp - sånn i sekstida om morran.

De er ikke så ille som hanene på Tahiti, som jeg en natt for mange år siden kunne nyte i vekselbruk med de lokale kattene, hundene og grashoppene. Rytmisk vekselbruk, når bikkjene var ferdig med å bjeffe og gneldre til hverandre og folk som lusket seg fram i natta, startet kattene å slåss og denslags katter gjør, før gresshoppene spilte høylytt nattmatiné avsluttet av hanegal. Og så startet hundene igjen... Det eneste forutsigbare med den noe søvnløse natta, var at hanene før eller siden ville treffe riktig.

Fargekoloritt betegner hundene som flakker omkring. Det finnes sikkert noen renrasete i velmøblerte hjem, men den vanligste er blandings. Svært mange av dem minner om noe som Pirarro eller Larson kunne ha tegnet, riktignok... Resort-hunden her jeg er nå, set ut som noe en colli kunne gjort med en golden retriever og en fotskammel, kombinert med lynnet til den nervebikkjetypen som kalles "bacon frikassé" blant ikke-kjennere.

Hotellkatten ser mer normal ut, korthåret europeisk tabby som sannsynligvis er godt foret av hotellet. For som jaktmarker er resort-området relativt håpløst, vi kan høre hvor katta er etter varselkonserten myna-ene spiller opp etterhvert som hun går rundt mellom trærne.

Tror jeg. For det er aldri helt stille her, du hører dyrelivet hele tiden. Og man kan fint venne seg til det.

* Duene, sikkert god spise, og endel mindre enn europeiske varianter.

Ad noe helt annet, jeg har endret kommentarfunksjonen til bloggen, slik at det er enklere å legge igjen kommentarer og spørsmål. Som anti-spam-tiltak må man bekrefte innlegg, men det trengs ikke en e-postadresse lenger. Enjoy!