Opp og nedtur - og opp igjen

* Oppslag på Korovou Eco-Resort, Fiji...sa dessverre mye om stedet.

- Vi har fått motortrøbbel på den ene katamaranene, og det har aldri skjedd før! Meldingen fra en av mannskapet på reservekatamaranene som henter oss, la oss kalle ham Pinokkio, er beklagende, men det er lite å gjøre med.

Avgangen fra Coralview til Korovou ble noe forsinket, selv her får åpenbart båter motortrøbbel. En annen, mindre, katamaran settes opp til å ta resten av ruta til den gule katamaranen som vanligvis går helt nord i arkipelet.

Dette innebærer en dag i sola, og det finnes verre ting å vente i. Fire timer forsinket blir vi fraktet til en mindre reservekatamaran, men vi har i det minste ikke vært ombord i et sånt eggeskall i fire timer. Et par jeg møter fra Dublin setter sjøbein selv til middag den kvelden, og håper det gir seg innen neste morra. Ulempen er selvsagt at her man blir man solbrent selv med sunblock (30), så det blir litt til at man sitter inne eller i skyggen og lar passaten kjøle oss.

Vukovou eco-resort som er neste stopp har et par fordeler. Blant annet en klar kontrast til Coralview, som viste hvor bra det kan gjøres. Stikkordet er at det godt kan være enkelt, uten at det dermed er skittent og i dårlig stand. I tillegg er stemningen her strengere, med oppslag som "Smile please!". Det er ikke betryggende, om man trenger oppslag av den typen, blinker alarmen min av typen "Storebror ser deg!". Stemningen bant personalet er også reservert, etter hyggelige og uformelle Coralview hvor det var mye latter og ekstremt lett å ha kontakt med vertskapet.

Jeg fant også reglene for de ansatte, oppslått både på lokal bai fiji og på engelsk. OK, ikke full, skitten, eller seint på jobb, men hold deg på plassen din til du får lov til å gå? Ikke snakk for mye? Og oppslagene med "Smile please!", får meg til å tenke lite vennlige tanker om Margrethe Munthe. Og enda mindre vennlige tanker om langt framskreden blårussinfeksjon i veggene.

Det mest irriterende er at tyskerne her synes det er et bra sted. Jeg liker ikke når nasjonale arketyper slår inn. Det er som å treffe en svenske som faktisk er kørka, en engelskmann med dårlge tenner som stinker te eller en svigermor som faktisk er stygg og ond.

Maten her er imidlertid hakket bedre enn på Coralview. Jeg har, som jeg pleier, pratet med kokken, som faktisk er utdannet kokk. Han var ivrig til å foreslå nye fotosteder rundt bukta vi er plassert i. Og fortelle om andre skandinaver som har vært her og gitt et godt inntrykk. Hyggelig.

Etter overnattingen møtte vi en lettskyet dag med frisk passat inn fra sjøen, noe som passer meg glimrende mens jeg satt i skyggen og skriver og venter på båten som skal ta meg videre til neste sted i arkipelet. Lettstekt og innsmurt med faktor tredve er det greit med en dag med litt mindre soleksponering etter den solstekende ettermiddagen dagen før.

Korovou er en av stedene langs denne øya som annonserer med svømming sammen med
Manta ray. Jeg prioriterte ikke dette, men de som gjorde det kalte det en storslått oppleving - mer stilig enn å jage hai på revene... Er dette et fett sted, eller hva?